Nasjonal pilot om biogass - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • Jon Østgård
  • 24. jul. 2015
  • 30. jun. 2016

Samarbeid om biogass blir Nasjonal pilot

Samarbeidet mellom GreVe Biogass og landbruket i Vestfold er unikt i Norge. 5,5 millioner kroner fra Innovasjon Norge skal bidra til å løfte dette fram som en nasjonal pilot.


Symbiosen mellom bonden og biogassfabrikken

Landbruket i Vestfold meldte seg raskt på banen når ideen om å produsere biogass fra matavfall tok form i 2008. Deretter har samarbeidet utviklet seg tettere og sterkere til en vinn-vinn relasjon.

Landbruket får behandlet husdyrgjødsel hvor energien tas vare på i form av metangass uten tap av næringsstoffer. Dette resulterer i høyverdig gjødselvare tilbake til blant annet kornprodusenter. Biogassfabrikken får verdifullt organisk råstoff til biogassproduksjonen.

Ut av dette kretsløpet kommer to klimanøytrale produkter – biogass og biogjødsel.

Dette samarbeidet har resultert i at Greve Biogass er tildelt 5,5 millioner kroner i utviklingsmidler fra Innovasjon Norge – i konkurranse med flere andre norske biogassanlegg.

Dette skal bli en Nasjonalt pilotanlegg for biogass.

Råvarene og produktene

Utgangspunktet har vært å utnytte matavfallet fra husholdningene i Vestfold og Grenland til å produsere biogass. Pr i dag er dette rundt 18 000 tonn hvert år. Fullt utbygd kan anlegget ta i mot 50 – 60 000 tonn matavfall og næringsmiddelavfall.

De organiske restene i husdyrgjødsel fra Vestfold er en annen råstoffkilde. Det er allerede avtalt mottak av 50 000 tonn, og dette kan skaleres opp til 120 000 tonn.  Det næringsrike og nitrogenholdige vannet i husdyrgjødsel er svært viktig for prosessen i råtnetankene.

Ut fra anlegget vil det komme inntil 150 000 tonn biogjødsel til landbruket i Vestfold.
Det andre produktet er 6,8 millioner Nm3 oppgradert biogass til drivstoff for kjøretøy.

Den Magiske Fabrikken - kunnskapsformidling og forskning

I og rundt biogassanlegget  - kalt Den Magiske Fabrikken – er det duket for å etablere et kompetansesenter for kretsløpstenking og sirkulær økonomi.

Elementer i dette er utnytting av avfallsstrømmer, gjenbruk av materialer, tilbakeføring av plantenæringsstoffer, klimanøytral energi, klimaproblematikken og ikke minst at verdiskapingen i dette kan synliggjøres. Til og med CO2-avfall fra prosessen kan utnyttes aktiv til økt produksjon av matvarer.

Det er mange aktuelle målgrupper for dette kompetansesenteret, ikke minst elever i grunnskolen og videregående skole. Senteret vil knytte til seg forsøksvirksomhet og forskning på universitets- og høgskolenivå, noe som nå finansieres opp med FoU-midler.

Klimagass-effekten

Planleggingen av biogassanlegget har hele veien hatt reduksjon av klimagassutslipp som en rød ledetråd. Beregninger viser at dette anlegget har tre ganger større klimanytte enn tradisjonelle biogassanlegg i Norge.

Tradisjonell håndtering av husdyrgjødsel er en betydelig bidragsyter til utslipp av klimagasser fra landbruket. Ved behandling i et biogassanlegg vil energien i det organiske materialet fanges i metangass, mot avdamping til atmosfæren ved tradisjonell behandling. I tillegg vil lystgass-utslippet fra ferdig behandlet biogjødsel minimeres ved lagring i laguner uten lufttilgang, slik det skal skje i Vestfold. Lystgass er en meget potent klimagass.

Regjeringen har som mål i Klimameldingen at 30 % av all husdyrgjødsel skal behandles i biogassanlegg innen 2020. Dette vil overoppfylles i Vestfold allerede i 2016.