Solstrøm fra låvetak i Vestfold - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • Jon Østgård
  • 21. nov. 2017
  • 23. nov. 2017

Solstrøm fra låvetak i Vestfold - et stort potensiale - eller ?

Vestfold Bondelag har vurdert potensialet for å produsere solstrøm på gårdsbruk. Strøm er ferskvare, og strømproduksjonen må samsvare med brukets behov gjennom døgnet og året. Pr idag er det litt tvilsom økonomi, men best for gårdsbruk med kjølebehov.


En ny rapport fra Vestfold Bondelag konkluderer med at egenprodusert solstrøm på gårdsbruk i dag er dyrere enn kjøpt strøm. Men det er mange faktorer i spill, og solstrøm kan være konkurransedyktig om noen få år. Markedsprisen på elektrisk strøm, nettleie, effektavgift, pris på anlegget og såkalt statlig "villet politikk" kan endre dette bildet i løpet av kort tid. 

Hva er lønnsomt?

Et anlegg i størrelse 10-50 kW installert effekt gir en energipris på 80 øre/kWh. Dette er prisen over anleggets levetid, med dagens innkjøpspris og med relativt konservative forutsetninger på lånerente og vedlikehold. I sommerhalvåret - når anlegget produserer mest - er ikke dette konkurransedyktig mot dagens strømpriser.  

Men det er mange faktorer som kan påvirke lønnsomheten. Produksjonen av strøm og behovet for strøm må være mest mulig sammenfallende i tid. Den driftsformen som kan ha best økonomi i et solcelleanlegg er gårdsbruk med behov for kjøleenergi sommerstid. Typisk er produsenter av bær og grønnsaker. På Gjennestad er det nylig installert  450 m2 solceller på taket til kjølelageret – til bruk i kjølelageret.

Driftsformer som ikke kommer så godt ut er for eksempel kornproduksjon, melkeproduksjon og produksjon av svin- og fjørfe. Her er energibehovet ikke i fase med produksjonen gjennom døgnet og gjennom året.

Salg av overskuddsstrøm

Den nye «Plusskundeordningen» skal gjøre det mulig å selge overskuddstrøm fra et solcelleanlegg til en kraftleverandør via nettet. Pr i dag er regelen at strømmen kjøpes til dagens pris på det Nordiske kraftmarkedet, til såkalt spotpris. Som eksempel var denne spotprisen søndag 12. november på 26,9 øre/kWh. Til denne prisen blir salg av solstrøm dårlig butikk og er ikke lønnsomt.

Småskala energiprodusenter i Danmark og Tyskland kan derimot levere solstrøm lønnsomt til nettet fordi de er garantert en minstepris fra kraftselskapet, en såkalt «feed-in tariff».

Beredskap

Beredskap på eget gårdsbruk ved strømutfall kan være et alternativ til dieselaggregat hvis det er tilstrekkelig lagringskapasitet på batterier. Dagens beste batteriteknologi er imidlertid for kostbart å anskaffe.

Et solcelleanlegg kan ikke brukes til lokal strømforsyning i nærområdet hvis strømnettet faller ut. Dette er ikke lov av tekniske årsaker. 

Støtteordninger

Enova gir tilskudd til etablering av solcelleanlegg for private husstander. Men det er ingen slik støtteordning for virksomheter og foretak, blant annet gårdsbruk.

Innovasjon Norge støtter solcelleanlegg som er nyskapende og innovativt gjennom Miljøteknologiordningen. Det gis også støtte gjennom Bioenergiprogrammet, men da i tilknytning til et biovarmeanlegg.

Hva som kan skje

Ved ombygging og fasadeendring av bygg kan det være et økonomisk gunstig tidspunkt å installere solcelleanlegg på tak. Bygningsintegrerte solcelleanlegg er også i stadig utvikling. (takintegrert og veggintegrert).

Hvis Enova SF åpner for tilskudd til solcelleanlegg for virksomheter og foretak kan mange gårdsanlegg bli mer lønnsomme.

Dersom Vestfold fylkeskommune opprettholder sin tilskuddsordning for lokale klimatiltak kan det være et viktig incitament for etablering av solcelleanlegg på gårdsbruk.

En «villet statlig politikk» kan blant annet være å styre prisfastsettelsen for salg av solstrøm over nettet.

Batteriteknologien vil bli videreutviklet. Et energilager i et batteri kan bidra til å utjevne effekttopper, noe som reduserer forbruket fra nettet i perioder med dyr strøm (når smarte energimålere er installert og AMS er satt i drift).

Priser på solcelleanlegg og tilhørende teknologi forventes å synke fortsatt.

 

Les gjerne oppsummeringen fra presentasjonen av rapporten på Vestfold Bondelags ledermøte 17. november.

Hele rapporten kan leses ved å klikke <  her >