Tidevannskraften i Svelvikstrømmen - Vestfold fylkeskommune '
Hopp til innhold Hopp til meny
  • Del
  • Google+
  • RSS
  • Tekst og foto; Jon Østgård
  • 08. sep. 2016
  • 31. aug. 2017

Tidevannskraften i Svelvikstrømmen

Det er ikke bare tidevannet og utløpet av Drammenselva som gjør Svelvikstrømmen spennende. Ikke minst er det viktige aktører som gjerne ser Svelvik som et senter for utprøving av teknologi og kompetansebygging innen tidevannsenergi.

Formålet med samlingen

Forskere, næringslivet, leverandører og politikere satte hverandre stevne så å si på kanten av Svelvikstrømmen 29. august. På dagsordenen sto en mulighetsstudie om tidevannskraft, siste nytt i teknologi og diskusjon av muligheter for å realisere et kompetansesenter og etablere nettverk.

Teknologiutvikling - testing av piloter

Det pågår et kappløp innen fornybarteknologi, og tidevannsteknologien har dårlig tid. Men fortsatt reinvesteres hele 20 % av Oljefondet i oljerelatert virksomhet, og bare 1 % til fornybart.

To bedrifter viste fram sine piloter; TideTec med sin prototypeturbin for elvekraft som virker begge veier med høy effekt, og Deep River som har utviklet mobile kraftverk for stilleflytende elver og vannstrømmer i micro- eller småskala format. Begge tenker et globalt marked.

Begge disse – og potensielt mange andre teknologier trenger en test-site. Her er Svelvikstrømmen meget godt egnet.

Kompetansesenter

Flo og fjære kommer gjennom sundet to ganger i døgnet. I tillegg er Svelvikstrømmen i realiteten utløpet av Drammenselva.  Dette skaper en vannstrøm på inntil 3,5 knop.  Dette kan være tilstrekkelig for lønnsomhet med dagens teknologi - men ikke i Norge.  

Leverandørene og det lokale næringslivet ønsker et FoU-senter regelrett på kaikanten. Det vil gi mulighet for uttesting av piloter, og være et senter for skalatesting. Å framskaffe detaljert bakgrunnsinformasjon om strømmer gjør det mulig å justere og optimalisere teknologien. Markedsmuligheter og –utvikling er særdeles viktig å analysere, da i tett samarbeid med produsentene.

Utvikling av ny teknologi trenger samarbeidspartnere, og allerede er 6 masterstudenter fra universitet og høgskoler koblet opp mot en av produsentene. Klyngetenking er et viktig stikkord for å dele økonomisk risiko og kompetanse.

Parallellen til forskningsparken i Horten og det faglige grensesnittet dit ble tydelig i debatten. Vannklyngens resultater med samarbeid mellom konkurrerende bedrifter ble også pekt på. At Svelvikstrømmen ligger så sentralt på Østlandet og nært til Oslo er også et betydelig pre. Innen kort reiseavstand er det mange potensielt interesserte og tunge aktører.

Finansering og partnerskap

Små selskaper med spennende forretningsmodeller trenger samarbeidspartnere.  Det trengs penger – både risikokapital og FoU-midler for å få dette til. Stikkord som finansklynge på Østlandsnivå, forskningsfond og innovasjonsmidler gikk igjen. Pr i dag er det lettere å hente utenlandsk kapital, men dette er ikke det primære ønsket.

Det er skapt forventninger om OEDs nye avskrivningsregler i fornybarprosjekter. Her må tidevannsaktørene følge med.

Hvem tar ballen?

Da gjenstår det å se hvem som tar initiativet videre etter at næringssjefen i Svelvik kommune gjorde dette første utspillet.