Klimarisiko i kommunene

Gå direkte til

Sammen med Kommunalbanken og Norsk klimastiftelse har Vestfold klima- og energiforum denne uken besøk rådmannsutvalgene i Vestfold og Telemark. Hensikten har vært å dele informasjon om prosjektet som Kommunalbanken og Norsk klimastiftelse leder, sammen med Cicero om klimarisiko.
Klimarisiko Foto: Faksimile Kommunalbanken

På bare få år har klimaendringene gått fra å være noe vi snakker om i nærmest hypotetiske vendinger, og fra at klimatiltak er noe vi gjør av en slags moralsk forpliktelse til «våre barnebarn», til at klimaendringene nå for alvor er høyt på dagsorden, og ordet «klimakrise» ikke er forbehold aktivister, men tar plass i media, næringsliv, og regjeringskontorer.

Klimaendringene er her

Det at klimaendringene nå er tett på, og merkes både på ekstremvær som flom og tørke, og de reaksjonene de medfører, som skolestreik, «Extinction Rebellion», og politiske erklæringer om klimakrise, gjør at alle nå må ta innover seg begrepet klimarisiko. Derfor har vi i samarbeid med KS fått med oss vår partner Kommunalbanken, ved Torunn Brånå, og Norsk klimastiftelses Anne Jortveit på besøk til Rådmannsutvalgene i Vestfold og Telemark.

Ulike typer klimarisiko preger framtida

Klimarisiko deles inn i flere kategorier. Den mest åpenbare er den fysiske risikoen ved klimaendringene som for eksempel: at stormene blir sterkere; jordbruksland blir for tørt eller for vått; at bygg blir tatt av flom, eller blir mer utsatt for råte.

Stranded assets

Den andre kategorien er overgangsrisiko. For å hindre de verste konsekvensene av klimaendringene må vi kutte fossile utslipp svært raskt: 40-50 % innen 2030, og ca. 90 % innen 2050. Vi må forvente at dette vil føre til strenge krav, store endringer, og omfattende konsekvenser for mange. De investeringene vi gjør i dag kan vise seg å være verdiløse om kort tid. For Norge som nasjon kan vi tenke på oljen vår i et slikt overgangsrisiko-perspektiv, eller som en «stranded asset". Dersom verden lykkes med en omstilling til et lavutslippsamfunn vil en del av investeringene gjort i oljeinstallasjoner bli lite verdt.

Klimastiftelsen og Kommunalbanken trekker også fram andre eksempler, som at Møllergruppen har måttet avskrive verdier på diesel-leasingbiler som kommer tilbake etter tre år, i en virkelighet der elbilsalget har tatt av, og dieselbiler er tunge å selge.

For en kommune kan eksemplet om at Nortura måtte permittere, og eventuelt legge ned sin produksjon i Evanger, på grunn av store tap etter flom, og fortsatt risiko. Det kan gi plutselige økninger i arbeidsledighet i små kommuner.
For Kommunalbanken, som låner ut penger til kommunene, er det viktig at disse risikoene blir forstått og tatt hensyn til. Torunn Brånå i Kommunalbanken trekker fram et eksempel fra en annen bank, som fikk oppmerksomhet i fjor, at DNB innførte klimakrav, som gjorde at et selskap innen engangsplast ikke fikk lån. I år gikk regjeringen inn for å innføre forbud innen visse typer engangsplastprodukter. Kanskje vil en slik engangsplastprodusent være en «stranded asset» i framtida.

Hvem har ansvaret?

Med begrepet ansvarsrisiko retter en fokuset mot spesielt kommunenes rolle i arealplansaker. Dersom en bolig blir tatt av flom, for så å bli bygget opp igjen, og igjen blir tatt av flom, kan dette ses på som en uforutsett hendelse som forsikringsselskapet skal dekke? Eller har kommunen et ansvar for å ha tillatt bebyggelse der, eller for å ikke gjort nødvendige klimatilpasninger. Slike søksmål kan bli mer vanlige, og kan ta mye tid og ressurser, selv om kommunen skulle vinne en slik rettsak.

Rundt om ser vi at klimasøksmål skjer flere steder, ikke minst i USA, der både ungdom har gått til sak mot den føderale staten, og New York City går til sak mot flere oljeselskaper. Også her hjemme gikk bl.a. Greenpeace til søksmål mot staten, og tapte, mens Greta Thunberg sier hun vil bruke prispengene fra Fritt Ord til å støtte klimasøksmålet mot Norge for å stoppe oljeboring i Arktis.

Klimarisiko berører alle. For kommunene synes jeg denne figuren fra Kommunalbankens presentasjon gir en enkel og god illustrasjon for hver enkelt kommune. Her er utslippene: de skal raskt ned. Hvilke risikoscenarier må vi ta høyde for da?