Sirkulær økonomi: framtida, eller bare moteord?

Gå direkte til

Under Arendalsuka deltok jeg på et av mange seminarer der om sirkulær økonomi, der hensikten gjerne er å oppfordre til at kommuner, bedrifter, og enkeltpersoner skal bidra til at vi blir mer bærekraftige gjennom å opptre mer «sirkulært».
Engangsplast

Kort fortalt er det en slags samlebetegnelse på det å slutte å kalle noe for avfall, gjennom å bevare det som ressurser, og å designe produksjon og bruk av produkter slik at verdien i materialene ikke forvitrer eller forsvinner. Slik kan ressursene brukes igjen gjennom ombruk eller gjenvinning. Fram til nå har økonomisk vekst vært tett koblet til økt bruk av ressurser. I en sirkulær økonomi er denne koblingen brutt.

Ulempen med begrepet er kanskje at det er blitt et moteord, eller buzzword, og blir brukt om alt fra dagens panteordning til en visjon om en framtid der vi ikke tømmer jorden for ressurser, og ikke skaper avfall. Men hvor skal vi begynne?

Gode eksempler i Vestfold

I Vestfold er det største og beste eksemplet den magiske fabrikken i Tønsberg. Matavfallet (som vi helst ikke skal kalle avfall) er en ressurs for å produsere biogass, som i sin tur blir til drivstoff til lastebiler. I tillegg brukes gjødsel fra ku og gris inn i prosessen. Karbondioksid fra biogassreaktoren går nå inn i veksthuset for å dyrke tomater. Vi som forbrukere bidrar til å gå fra bruk og kast til sirkulær økonomi gjennom å sortere vårt avfall riktig.

Matavfallet er bare en del av bildet. Den såkalte Earth Overshoot Day var i år 29. juli, det tidligste noen gang. Det er den beregnede datoen da vi på jorda har brukt opp årets naturressursbudsjett, og vi låner dermed ressurser og livsgrunnlag av framtida slik vi lever nå.

Vi må leve innenfor jordens rammer, både ved å generelt forbruke mindre, og ved å utvikle «en sirkulær intelligens» for å bruke mindre av ressursene. Kanskje mangler vi nærmest et språk for å snakke om en framtid uten avfall, her vi lever i et industrialisert samfunn med systematisert bruk-og-kast. Råvarer blir hentet ut, brukt (gjerne bare noen sekunder) for så å bli kastet. Siden 1950 er det produsert omkring 1 tonn plast per nålevende person. Bare 9 % er resirkulert.

Alle kan bidra.

Alle må bidra for å bygge en sirkulær økonomi, fordi den vil måtte fungere i hele næringskjeden, fra regelverk, til produksjon, og forbrukere til avhending og gjenbruk.
Nå går vi mot et forbud mot en del engangsplast, og mye blir erstattet med papir eller andre nedbrytbare materialer. Men kanskje fjerner det bare et symptom; der vi tidligere tok med egen kopp til dugnadskaffen, skryter vi i dag av at vi har erstattet engangsplastkoppen med en engangspappkopp.
I stedet bør fokuset være å utvikle den sirkulære økonomien gjennom de valgene vi gjør:

  • Trenger vi tingen i det hele tatt? Kanskje kan forbruket bare reduseres, ta med egen kopp.
  • Etterspør bruk av resirkulerte materialer! I en del tilfeller kan det være mer hensiktsmessig å erstatte fossil plast med resirkulert plast, heller enn å bruke papp eller andre materialer. Ved å etterspørre resirkulert plast er vi med på å skape et marked for plasten som i dag ellers havner på avveie. Både privatpersoner, bedrifter, og kommuner kan bidra gjennom sine innkjøp, og myndighetene kan bidra ved å sette en avgift på ny fossil plast.
  • Bruk tingen om igjen! Dette gjelder fra store til små ting: Vi kan gi buksa som ikke passer lenger til Fretex. Men vi kan også gjenbruke betongstrukturen i et kontorbygg i stedet for å rive og bygge nytt. I begge tilfeller er energibruk, ressursbruk og klimagassutslipp veldig redusert ved å bruke en ting om igjen i stedet for å bygge nytt, men også bedre enn å resirkulere.
  • Design for gjenbruk og gjenvinning! Vi bør etterspørre varer som varer lenge, er lette å reparere, og til sist er lett å plukke fra hverandre for god resirkulering. I tillegg bør vi designe produkter som lett lar seg benytte til andre ting.
  • Videre bør vi bruke tjenester der vi kan dele på ressursene, eller leie. Ved å dele, for eksempel på verktøy, blir tingen brukt mer gjennom sin levetid.

På seminaret jeg deltok på under Arendalsuka, i regi av Circular Norway, fortalte Hege Walør Fagertun, administrasjonssjef, Longyearbyen lokalstyre at trematerialer i bygg alltid har blitt gjenbrukt til nye bygg og nye ting på Svalbard. I et isolert øysamfunn langt mot nord, gir det mening å ta vare på ressursene, også økonomisk.

Og man skal ikke mange tiår tilbake før gjenbruk og ombruk var en helt naturlig refleks, drevet av begrensede ressurser. Vi må lære oss på nytt å bruke ressursene godt. Vi har glemt det fordi billig energi og industrialiserte prosesser har gjort nye materialer så billige, og oss så rike. Men vi må lære det på nytt også fordi vi må bli enda smartere på en planet med 10 milliarder mennesker, med et klima i endring, og med nesten alle natursystemer og naturressurser under press.

Moteord eller ei. Vi må utvikle vår sirkulære intelligens, slik at framtidige generasjoner ikke må betale vår ressursgjeld.

 

Les også om sirkulære muligheter i Vestfold