Lytt til tekst
SØK MENY

Dette sier byregnskapene om Vestfold-byene

- Byregnskapene er viktige for å se mulighetene for byene. Når kommunene legger en strategi for framtida, kan byregnskapet ligge til grunn, sier fylkespolitiker Hans Hilding Hønsvall (KrF), leder for hovedutvalg for samferdsel og areal.
God kunnskap om byene er et verktøy for å målrette byutviklingen, og derfor har fylkeskommunen og kommune gått sammen om å lage byregnskap. Nå er flere av tallene klare.

I byregnskapene for de fem Vestfold-byene har fylkeskommune samarbeidet med kommunene for å kartlegge hvilke byarealer som har et potensiale for utvikling og hvilke arealer som bør bevares.

- Byregnskapene er viktige for å se mulighetene for byene. Når kommunene legger en strategi for framtida, kan byregnskapet ligge til grunn, sier fylkespolitiker Hans Hilding Hønsvall (KrF), leder for hovedutvalg for samferdsel og areal.

Det er brukt flere metoder for å innhente kunnskap, blant annet enkle spørreundersøkelser med folk på gata, kommunenes egne planer, registeringer og statistikk fra Statistisk sentralbyrå.

- Vi vet at byene er viktige for tilflyttingen til fylket og for tiltrekningskraften. Vi må skape mer levende byer som folk har lyst og mulighet til å bo i, jobbe i og besøke. Derfor er det viktig å konsentrere flest mulig funksjoner i bykjernene våre. Det motsatte er byspredning. I slike byer blir vi avhengige av å bruke bil og vi når ikke målet om mer levende byer, sier Hønsvall.

Byutvikling som svaret på mange utfordringer

Vestfold skal være et fylke der folk ønsker å bo, jobbe og leve livene sine. Et virkemiddel er regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA). Planen skal bidra til at kommunene får til både vekst og utvikling i befolkning og arbeidsplasser og samtidig tar vare på viktige natur- og kulturverdier.

- Byutvikling er svaret på mange av utfordringene innen bærekraftig arealpolitikk. Men skal vi satse på byene våre, må vi også ha kunnskap om dem. Derfor er den tverrfaglige kunnskapen i byregnskapene et viktig verktøy i kommunenes arbeid med byutvikling, sier Hilde Hanson, rådgiver i Vestfold fylkeskommune og prosjektleder for arbeidet med byregnskapene.

Byregnskapene er en del av kunnskapsgrunnlaget som inngår i den pågående revideringen av RPBA.

Tverrfaglig kunnskap om utfordringer og muligheter

Byregnskapene tar utgangspunkt i 5-minuttersbyen og 10-minuttersbyen, det vil si gangavstanden fra sentrum. Hilde Hanson oppfordrer kommunene til å konsentrere aktivitet i den delen av byene som ligger en timinutters gåtur fra handelssentrum.

- Et levende sentrum er viktig for at en by skal oppfattes som attraktiv. I små byer og tettsteder som vi har i Vestfold, er det viktig med en konsentrert sentrumskjerne. Vi må sørge for å ha et mangfold av handels- og servicetilbud, nye boliger og arbeidsplasser i sentrum. Og så må vi samle utesteder, kulturtilbud og andre aktiviteter der, slik at flest mulig bruker sentrum og bidrar til byutvikling, sier Hanson.

Hun forteller at folk i dag i større grad oppsøker byen av sosiale grunner, men at de handler når de først er i byen.

Dette sier byregnskapene om Vestfold-byene

Byregnskapene samler kunnskap om Vestfold-byene på flere områder, og alle detaljene gjøres kjent når rapportene er ferdige. Her er en sammenstilling av noen sentrale funn:

Befolkningen vokser mer i «10-minuttersbyen» enn i kommunene for øvrig

Gjennom de siste 10 årene prioriterer flere innbyggere å bo i bysentrum.  Bysentrum i alle de fem Vestfold-byene vokser fortere enn resten av kommunene. Dersom trenden fortsetter, kan byene forvente økt boligetterspørsel i sentrum de kommende årene.

 Befolkningen vokser
 

Hvor tett befolket er byene våre?

Antall personer som bor innenfor 10-minuttersbyen i Vestfold, er langt færre enn i Oslo indre bydel. Hvor attraktiv en by er, henger sammen med hvor mange mennesker det er innenfor et område. Selv om befolkningen i Vestfold-byene øker, er de ikke tett befolket ennå.

Fortetting


Hvor tett er bebyggelsen i bysentrum?

Områdeutnyttelsen sier noe om hvor tett et område er bebygd. Bykjernen i Vestfold-byene har en relativt sett lav utnyttelse. Flere sammenlignbare byer, som Østfold-byene og Mjøs-byene, har langt tettere bebyggelse i sentrum. Vi har mye å gå på og fortetting er ikke et reelt problem.
 

Bebyggelse i bysentrum

 

Potensialet for fortetting av bykjernene

Byregnskapene ser på fortettingspotensial i bysentrum, og innenfor 10-minuttersbyen varierer det hvor mye areal byene har tilgjengelig for utbygging. Registreringene viser at det er ulike muligheter og at lokale tilpasninger er nødvendig for å møte den fremtidige veksten i byene.
 
Fortetting av bykjernen

 
Arbeidsplasser i bysentrum i 2017

Byene er de største arbeidsplasslokasjonene i Vestfold i dag. Å samle arbeidsplasser og tjenesteyting i sentrum, bidrar til attraktive byer og et attraktivt Vestfold. Byregnskapene gir mer kunnskap om lokalisering av arbeidsplasser i sentrum, og det kan kommunene bruke i planleggingsarbeid fremover. Jo nærmere arbeidsplassen handelssentrum ligger, desto mer bruker folk byen til tjenester og innkjøp.

Arbeidsplasser

Andel av detaljhandelen som omsettes i sentrum

Handel er en svært viktig del av et sentrum, og byregnskapet viser andelen av detaljhandel som skjer utenfor og innenfor sentrum. Sentrumshandelen får hard konkurranse fra mange hold, blant annet fra netthandel og nye former for handel. Utviklingen er ikke så lett å snu, men den kan påvirkes gjennom målrettet utvikling og lokaliseringspolitikk.


Detaljhandel i sentrum

 

Hva er et byregnskap?

Byregnskapene samler kunnskap om Vestfold-byene på flere områder:

  • Hvor mye vokser befolkningen i bysentrum sammenlignet med kommunene for øvrig?
  • Hvor tett befolket er byene?
  • Hvor tett er bebyggelsen i bysentrum?
  • Hva er potensialet for fortetting av bykjernene
  • Hvordan er det med arbeidsplasser i bysentrum
  • Hvor stor andel av detaljhandelen omsettes i sentrum