Lytt til tekst
SØK MENY

Myte eller fakta?

Disse tre regionale planer er på høring fram til 3. desember 2018. Foto: VFK / Charlotte N. Erikstad
Fortetting er en trussel mot gode bomiljøer og trivsel! Gratis kollektivtrafikk er et godt miljøtiltak! Er det myter eller fakta? Få ny kunnskap om Vestfold i de regionale planene som er på høring.

Tre regionale planer ligger ute på høring fram til 3. desember. De handler om bærekraftig arealpolitikk, folkehelse og transport i Vestfold - temaer som er viktige for oss som skal bo, leve og jobbe i Vestfold i årene framover.

Alle i Vestfold-samfunnet er invitert til å gi sine innspill til veivalgene. Kommuner, statlige etater og nærings- og interesseorganisasjoner har mottatt planene, og innbyggere kan også sende inn innspill. Fristen er 3. desember, og her kan du lese mer om hvordan du gjør det.

 

Myte eller fakta?

Under kan du lese myter og fakta om noen av temaene i de regionale planene. 

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

E18 er et fortrinn for Vestfold. Det bremser utviklingen at RPBA ikke tillater nye kontorbygg langs veien.

Kontoretableringer langs E18 er i strid med prinsippet om at bedrifter med mange ansatte og besøkende skal lokaliseres i byområdene og ved transportknutepunkter. Byutvikling er svaret på mange av utfordringene i en bærekraftig arealpolitikk. Kontorarbeidsplasser skal bidra til utviklingen av levende og attraktive vestfoldbyer.

Det er ledige arealer for etablering av kontorer flere steder langs E18. Samtidig er det stor mangel på arealer og egnede bygninger til kontorer i bysentrene. Innsatsen bør derfor rettes mot dette. Dersom sentrum tømmes for næringsaktivitet, blir de mindre attraktive for etablering over tid.

Kontorbygg tillates i noen grad sammen med lager- og produksjonslokaler (C-virksomheter). Kommer det en stor bedrift rettet mot et nasjonalt eller internasjonalt marked som ønsker å etablere seg i Vestfold, skal ikke RPBA være til hinder for dette. Det kan bygges langs E18 på spesielle vilkår.

Kontorarbeidsplasser er ønsket i sentrum fordi de bidrar til mer aktivitet og omsetning. Det foreslås at kommunen drøfter og prioriterer lokalisering av alle typer kontorarbeidsplasser ut fra en helhetlig vurdering av behovet. I henhold til planforslaget for revidert RPBA, skal denne vurderingen gjøres i arealstrategien for kommunen.

Fortettingen er en trussel mot gode bomiljø og trivsel. Alle kan ikke bo i byen.

Fortetting er et sentralt virkemiddel for en bærekraftig arealbruk. Både befolkningstettheten og områdeutnyttelsen i vestfoldbyene er lav. Skal byene bli mer attraktive, trenger vi flere folk, aktiviteter og næring. Fortettingen bør skje der det har mest effekt og det er ikke i eplehagene, men nærmest handelssentrum, kollektivknutepunkt, på «grå arealer» og transformasjonsområder.

Kommunene bør sette tydelige rammer for hvor det skal fortettes og ikke. Hvor og hvordan fortettingen bør skje i den enkelte by, vil være et viktig tema i kommunens bystrategi. En bystrategi er kommunens eget verktøy for å legge rammer for riktig utvikling og mer kompakte byer. I bystrategien kan kommunen vurdere hvor og hvordan fortettingen skal skje.

Utfordringen er sannsynligvis ikke fortettingen, men hvordan det gjøres. Fortettingen må skje med kvalitet. Derfor er det viktig at det stilles kvalitetskrav i arealplaner. Kvaliteten i planleggingen og utbyggingen skal bidra til at det skapet stabile og gode bomiljøer for mennesker med ulike ønsker og behov.

Alle kan ikke bo i by, og hele Vestfold er viktig hvis vi skal skape en god og fremtidsrettet region. Men hele Vestfold tjener på at vi utvikler sterke byer med et godt tilbud som alle kan bruke. Byutvikling går ikke av seg selv hvis vi gjør alt enklere å få til utenfor byene.

Kulturmiljøene legger beslag på nye områder og er til hinder for byutviklingen.

Nei, det er misvisende. Kulturmiljøene det refereres til, er de 31 nye kulturmiljøene som er foreslått tatt inn i revidert RPBA. Dette er bygningsmiljøer inne i byene og tettstedene våre som har svært høy verneverdi. Det er altså snakk om den flotteste kulturhistoriske bygningsmassen vi har i Vestfold, og en helt annen type kulturmiljøer enn de som ligger inne RPBA fra før.

Legger kulturmiljøene beslag på nye områder i byene?
Nei, det er jo gamle områder som er bygd ut for lenge siden. Det er derfor de har historisk kildeverdi.

Men dersom oppfatningen er revidert RPBA vil bidra til strengere vern, er svaret både ja og nei. Mest «nei» fordi de aller fleste kulturmiljøene som er foreslått tatt inn i RPBA, er underlagt en form for vern i kommunalt planverk allerede i dag. Men «ja» for de områdene som ikke er det. I revidert RPBA stilles det krav om at disse legges inn som hensynssoner eller bestemmelsesområder i kommune- og reguleringsplaner.

Det det er viktig å være klar over er at alle de 31 kulturmiljøene som er foreslått tatt inn i revidert RPBA, har nasjonal og regional verdi, og derfor faller innenfor fylkeskommunens og Riksantikvarens interessefelt. Plan- og byggesaker som berører kulturmiljøene er dermed saker som vi kan tenkes å fremme innsigelse/klage til. Og det gjelder uavhengig av om revidert RPBA vedtas eller ikke.

Er kulturmiljøene til hinder for byutviklingen?
Nei, mange vil jo tvert imot mene at kulturmiljøene i seg selv bidrar til bykvalitet og nærmiljøkvalitet. Det ser man blant annet fordi boliger i slike områder oppnår høye priser i boligmarkedet.

RPBA er bare opptatt av byene og ikke av småstedene.

Det er gjort en tydelig prioritering i RPBA. Det betyr ikke at alt skal skje i byene! Alle skal ikke bo i by, og hele Vestfold er viktig hvis vi skal skape en god og fremtidsrettet region. Men hele Vestfold tjener på at vi utvikler sterke byer med et godt tilbud som alle kan bruke. Og – byutvikling går ikke av seg selv hvis vi gjør alt enklere å få til utenfor byene.

RPBA har ført til at kommunene har lagt ut altfor store arealer til bygging på dyrka mark.

Rekkefølgebestemmelsen om at matjord skal tas så seint som mulig i planperioden er ikke fulgt opp. I den reviderte planen foreslås det at dette strammes inn. Ved rullering av kommuneplanene oppfordres kommunene til å vurdere om dyrka mark som er avsatt til byggeformål kan utgå eller utveksles med annet areal.

RPBA overkjører kommunenes selvstyre.

Utvikling av vestfoldsamfunnet krever samhandling på tvers av sektorer, forvaltningsnivåer og offentlige og private virksomheter. Regionale planer er strategiske verktøy for å få til slik samhandling. Hensikten med regionale planer er å bli enige om en felles retning blant annet for å få til utvikling innenfor noen sentrale områder, peke på felles strategier som gir forutsigbarhet, bruke virkemidlene mot felles mål og etablere felles spilleregler.

Da RPBA ble utarbeidet var det behov for å se helhetlig på arealforvaltningen i Vestfold. Det er fortsatt behov for en helhetlig arealpolitikk i Vestfold som møter framtidens behov og øker regionens attraktivitet.

Regional transportplan for Vestfold

Kollektivtilbudet er for dårlig! Gratis kollektivtrafikk er et godt miljøtiltak.

Mange vet ikke hvor godt kollektivtilbud de faktisk har. Kollektivtilbudet prioriteres der potensialet er størst, det vil si der det når flest folk. Mange har et tilbud på 15 minutters frekvens i rushtidene. Det er da behovet for å få flere over fra bil til kollektivtransport er størst.

Erfaringene viser at gratis kollektivtrafikk i liten grad reduserer biltrafikken, og derfor ikke er et godt miljøtiltak. Det gir stor passasjervekst, men det er først og fremst gående og syklister som begynner å kjøre kollektivt, i tillegg til at flere reiser mer. Gratisbilletter påvirker i liten grad personbiltrafikken, men påfører samfunnet betydelig økte kostnader som heller kunne vært brukt til å forbedre kollektivtilbudet.

Dyre parkeringsplasser og bompenger vil få folk vil handle andre steder enn i sentrum.

Dette kan bli en effekt dersom sentrums attraktivitet reduseres. Hvis sentrum blir det mest attraktive stedet for handel og opplevelser, er det sannsynlig at folk velger å reise hit, selv om de må betale. Sentrum er også det området som er mest tilgjengelig med gange, sykkel og kollektivtrafikk, slik at flere kan velge andre reisemåter enn bil.

0-vekst målet er utopi for Vestfold. Alle kan ikke gå, sykle eller reise kollektivt.

Poenget er ikke at alle skal reise miljøvennlig, men at flere gjør det. Mange har gode grunner til å ta bilen. Køene vil imidlertid bli redusert dersom bare viss andel velger å bytte fra bil til gange, sykkel og kollektivtrafikk på noen av sine reiser. For eksempel, hvis folk reiser miljøvennlig en gang i uken, vil personbiltrafikken reduseres med 15-20 %. Da vil køene forsvinne.

Bilrestriksjoner skaper problemer for næringslivet.

Næringstransporten har høye tidskostnader. Det er dyrt for næringslivet når lastebiler står i kø og varer ikke kommer frem i tide. Næringslivet er derfor blant de gruppene som vil tjene mest på bompenger eller køprising, selv om de må betale avgift, fordi køene blir mindre.

Regional plan for folkehelse

Den høye velstanden i Norge og Vestfold gjør at de sosiale helseforskjellene er blitt mindre og i praksis ikke betyr så mye lenger.

Det er riktig at det har vært positiv velstandsutvikling i Norge og Vestfold, det samme med helsetilstanden. Men dette bidrar ikke til mindre sosiale helseforskjeller – det er heller tegn på det motsatte. Bak gjennomsnittstallene viser det seg at sosial ulikhet i helse øker i Norge, og er faktisk større enn i flere andre land i Europa. Dette vises særlig når vi sammenligner levealder mellom grupper med ulik lengde på utdanning, inntekt og bosted. Det er sosiale helseforskjeller på nesten alle sykdommer, skader og plager – i alle aldersgrupper.

Folkehelseplanen er en plan for styrket samarbeid, for å mobilisere mange aktører til handlinger, konkrete tiltak i settinger der vi kan utjevne helseforskjeller, som i skole, arbeidsliv, fritid. Vi trenger en plan for å koordinere og legge rammer og retning for samarbeidet. Det er da vi får størst effekt av innsatsen.

Vi trenger også å jobbe planmessig om å styrke kunnskapen på feltet, blant annet om hva som skaper sosiale ulikheter i helse og hvordan de kan bekjempes.

Folkehelseplanen inneholder mange ord og gode intensjoner som ingen kan være uenig i, men mangler konkrete tiltak.

Samfunnsmålene i planen kan nok oppleves som visjonære, og lite konkrete. Det synes vi er greit, for de skal vise til ønsket samfunnstilstand, slik vi vil ha det - og peker på den måten ut den langsiktige satsningen vi mener må til for å skape endring. Dette er prioritert på bakgrunn av de folkehelseutfordringene vi har i dag.

Det samme gjelder for strategiene vi har definert for å møte folkehelseutfordringene. Her er det gjort noen veivalg, som det i større grad kan være uenighet om. Er det for eksempel viktige påvirkningsfaktorer for helse og trivsel som er utelatt?

Det helt konkrete kommer i tiltakene i handlingsprogrammet. Her kan vi også forvente uenighet, kanskje spesielt i tiltak som handler om hvordan andre politikkområder skal bidra til bedre folkehelse. Slik folkehelsearbeidet er definert i Norge gjennom folkehelseloven, skal vi nemlig ha «folkehelse i all politikk». Det kan gi målkonflikt, for eksempel i fortettingspolitikken, som vi har forsøkt å belyse blant annet på to av de felles frokostseminarene i planprosessen.

Får vi ungdommene gjennom videregående opplæring og skaper nok arbeidsplasser i fylket, er de viktigste folkehelseutfordringene løst. Det er her ressursene bør settes inn.

Gjennomføring av videregående utdanning og arbeidsplasser er absolutt viktige bakenforliggende årsaker, særlig når det gjelder sosiale helseforskjeller i befolkningen. Men, dette er ikke nok. Det er fordi folkehelsa påvirkes av mange faktorer, både de strukturelle som har å gjøre med den enkeltes kjøpekraft og sosial status, men også av helsefremmende ressurser vi trenger i nærmiljøet og omgivelsene våre, psykososiale som fysiske. Det gir mening å tenke seg at helsa vår påvirkes av alle de forskjellige settingene/sammenhengene der vi er i hverdagslivet. Det er derfor vår egen folkehelselov og Verdens helseorganisasjon sier: «Helse i all politikk».

I folkehelsearbeidet er vi veldig klar over betydningen av et trygt og helsefremmende oppvekstmiljø, der barn og unge opplever mestring og tilhørighet. Oppvekstmiljøet skal være en helsefremmende ressurs for alle, og dermed bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. Opplevelsen av et bo- og nærmiljø der det er kontakt og samhørighet mellom innbyggerne, gir bidrag til sosial bærekraft og folkehelse. Vi må fortsette innsatsen for å redusere skader og ulykker, og øke andeler som går og sykler gjennom transportplanleggingen. En transportplan som øker muligheten for aktiv transport kan øke nivået av fysisk aktivitet. Og så er det store folkehelsegevinster ved at folk får bidra med sine ressurser i ulike sammenhenger: på arbeidsplassen, i lokal- og nærmiljø, i organisasjoner og sosialt liv.

Folkehelseplanen har glemt det viktigste: Alle må selv ta ansvar ved å leve sunt.

Det er riktig at levevaner forklarer mye av de sosiale helseforskjellene. I Norge er det fem ganger så mange røykere blant de med grunnskoleutdanning enn de med høyere utdanning. Men det er ikke slik at levevaner og livsstil nødvendigvis er noe som velges. Vi påvirkes av omgivelsene våre, som familien, oppvekstmiljø, skolegangen, kultur og privatøkonomi. Skal vi utjevne sosiale helseforskjeller, må vi jobbe med vilkårene i samfunnet som gjør det enklere for alle å leve liv som gir god helse. Det gir størst effekt å påvirke gjennom de store fellesarenaene, som skole, arbeidsplass og det offentlige rom. Som for eksempel rusforebygging på arbeidsplasser, tilrettelegge og mobilisere for at folk kan være aktive i hverdagslivet gjennom aktive transportformer, lek og rekreasjon i det offentlige rom.

Vi er vant til å se folkehelsekampanjer som retter seg mot individet. Dette kan være effektivt, men helst hvis det er koblet sammen med tiltak, eller økonomiske og juridiske virkemidler. Rene informasjonskampanjer virker best overfor de som fra før har høy bevissthet om for eksempel sunn livsstil.

Har du høringsinnspill?

  • Tre regionale planer ligger ute på høring: Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA), Regional plan for folkehelse og Regional transportplan. Her kan du lese mer om planene.
  • Høringsfristen er 3. desember
  • Alle kan sende inn høringsinnspill - les mer om hvordan.

Har du spørsmål?

Ta kontakt med en av kontaktpersonene under.

Kontakt

Linda Lomeland

Plansjef

Send e-post

Tlf: 941 74 334

Kontakt

Marit Synnes Lindseth

Rådgiver samferdsel

Send e-post

Tlf: 992 57 535

Kontakt

Rune Kippersund

Folkehelsesjef

Send e-post

Tlf: 33 34 40 71 / 90 25 04 52