Lytt til tekst
SØK MENY

Rydding og fjerning av stillehavsøsters i Vestfold

Gå direkte til

Stillehavsøsters er en uønsket og fremmed art som har hatt en eksplosiv vekst i Vestfold, og det er knyttet store utfordringer til arten på flere hold.
Foto: VFK / Marita Nilsen

Østersdugnaden 2018

Som et ledd i å begrense artens vekst, legges det nå opp til østersdugnaden 2018, en større aksjon for å fjerne Stillehavsøsters fra strender, naturområder og verneområder i Vestfold.

Årets første aksjonsuke ble gjennomført i juni 2018, før skjellene begynte gyting. Etter en god innsats fra frivillige og dugnadsgjenger, ble ca 50 strender ryddet for mer enn 5000 kilo Stillehavsøsters.

Det er likevel mye å ta tak i framover, så vi vil i sommer og utover høsten ta initiativ til koordinerte plukkeaksjoner på utvalgte badestrender og i viktige naturområder.

Hvis noen vil plukke på eget initiativ i sommer, ber vi om disse komposteres på egen tomt.

Vi ber om forståelse for at det foregår ferieavvikling, men ta kontakt på epost ved eventuelle spørsmål: ostersaksjon@vfk.no

Hvordan kan man bidra?

Private initiativ

Vet du om et område hvor stillehavsøstersen har negativ innvirkning på utøvelsen av frilufts- og badeliv, kan den på eget initiativ forsøkes fjernet fra området. I forbindelse med private initiativ i størrelsesorden «trillebårlass», henvises det til kompostering på egen eiendom. Har man ikke denne muligheten kan man i juli 2018 levere plukkede stillehavsøsters i en tilhenger plassert på Ilene langs Aulielva utenfor Tønsberg (avkjøring fra Semslinna).

Koordinerte aksjoner

På steder med store mengder (størrelsesorden mer enn et trillebårlass) er det aktuelt med koordinerte aksjoner. Ta i så fall kontakt med prosjektet i forkant av plukkingen (ostersaksjon@vfk.no) hvis dette er ønskelig. Prosjektet kan da være behjelpelig med opplæring/veiledning, utlån av utstyr og bortkjøring av plukket Stillehavsøsters. 

Etter innspill og ønske fra kommunene i Vestfold, vil det utover sommeren og høsten også bli koordinerte aksjoner på utvalgte viktige strender, naturområder og verneområder i alle kommuner. Her vil prosjektet kontakte aktuelle dugnadsgjenger og frivillige, samt bistå med opplæring, utlån av utstyr og borttransport av plukkede skjell. Mange av disse strendene vil også bli fulgt opp tett i årene som kommer, for å se på effekten av plukkingen.

Hvordan fjerner man stillehavsøsters?

Rydding av offentlige strender trenger ingen tillatelse, men ta kontakt med grunneier ved rydding på private strender.

Det er kun stillehavsøsters som skal fjernes. Flatøsters og blåskjell bør ikke plukkes. Flatøsters er flatere enn Stilehavsøsters, som har et mer bølget skjell som ofte er svært skarpt langs skjellkanten.

Stillehavsøstersen lever fra fjæresonen ned til ca 2 m, og det anbefales å rydde på fjære sjø. Se tidevannstabellen på https://www.kartverket.no/sehavniva/

Rydding av lokaliteten bør gjennomføres så systematisk som mulig. Start gjerne innerst på stranden og rydd utover til det ikke lenger observeres skjell. Unngå at bunnsedimenter virvles opp. På områder med veldig løse bunnforhold er snorkling mest effektivt. Stillehavsøstersene kan også være skjult under tang. Sjekk nøye!

Døde skjell må også ryddes. Dette er spesielt viktig på strandområder, da disse også utgjør en trussel for badende.

Stillehavsøsters på bløtbunn

Plukkes for hånd, enten ved vading eller ved snorkling, og legges i en egnet beholder (nett, bøtte eller liknende) etter hvert som de sankes. Skjell som sitter fast på små stein (mindre enn en bordtennisball) legges sammen med de løse skjellene som plukkes.

Stillehavsøsters på hardbunn

Festet på svaberg eller større steiner, knuses med rør/spett/hammer. Med litt teknikk løsnes de fleste skjellene fra steinen de vokser på; noen kontante slag med en stein mot undersiden av østersen (ved skjellets «hengsel») fører til at skjellet løsner uten å knuses. Enkelte skjell kan også vris av steinen de vokser på. Den gjenværende steinen legges på land unna tidevann og stormflo fordi disse steinene kan inneholde mye yngel, samt at de er substrat for nyetablering av Stillehavsøsters.

Løse skjellbiter plukkes og legges sammen med resten av de sankede østersene. Skjelldeler som sitter igjen på stein/fjell avrundes ved å slå de skarpe kantene butte med en stein eller lignende.

Anbefalt ryddeutstyr

  • Spett/metallrør/hammer – brukes til å knuse stillehavsøsters på hardbunn.
  • Hansker (helst kutthansker) - benyttes ved håndplukking eller annen håndtering av skjell.
  • Østersnett – benyttes til innsamling av stillehavsøsters.
  • Godt skotøy eller vadere
  • Våtdrakt/dykkemaske/snorkel er fordelaktig ved rydding i kaldt vann og/eller på løs bunn.
  • Kano/brett/Stand Up Paddle (SUP) kan benyttes til transport/oppbevaring av skjell under plukkingen.

Sikkerhet

Vær forsiktig når østers plukkes. Skjellene er skarpe og kan gi kuttskader. Bruk derfor beskyttelse under plukking.

  • Bruk solid skotøy.
  • Bruk hansker (Kutthansker)
  • Fyll ikke østersnett og kurver for fulle (maksvekt ca 20 kg)
  • Sjekk vind, strømforhold og tidevann. Barn og unge bør bruke flyteplagg.
  • Førstehjelpsskrin bør være tilgjengelig.

Kontaktinformasjon

Ved spørsmål, ta kontakt:      

Epost: ostersaksjon@vfk.no

Kristian Ingdal, Vestfold fylkeskommune - tlf 92430827

Lene Berge, Fylkesmannen i Vestfold - tlf 90808026                                   

Dag-Roal Wisløf, Oslofjordens Friluftsråd - tlf 92492209

Fakta om stillehavsøsters

Stillehavsøsters – Crassostrea gigas. Fra latin (crassus; tykk + ostrea; østers) og gammelgresk (gigas; kjempe).

Stillehavsøsters er en fremmed art i norske farvann. Skjellene er knivskarpe, harde og ofte godt kamuflert. De finnes på bløtbunn, festet til andre skjell, på steiner og svaberg. Stillehavsøsters kan påvirke kystfriluftslivet svært negativt da arten trives i områder egnet for strandaktiviteter, f.eks. på langgrunne strender og i lune viker.

Deler av strandsonen kan bli uframkommelig fordi Stillehavsøsters er en økosystemforandrer. Det betyr at den kan endre miljøforholdene der den etablerer seg. Tette bestander danner sammenhengende «tepper» av skjell («revdannelse»), som igjen klassifiserer den som en invaderende art. Slike skjellbanker er bla. dokumentert i Vestfold. Arten er robust og tilpasningsdyktig, vokser hurtig og har stort spredningspotensial. Den står oppført på Fremmedartslista 2018 (tidligere «Svartelista») under Svært høy risiko (SE) fordi den utgjør en trussel mot andre arter som flatøsters (Nær truet, NT) og blåskjell.

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?