Lytt til tekst
SØK MENY

Berg gamle kirke og Manvik

Det lille dalføret fra Hallevannets utløp ned til fjorden har en svært så variert og spennende historie. Kult, religion og makt har satt dype spor her fra jernalderen og langt frem mot vår tid.

Gårdsnavnene Halle, Dolven, Berven, Berg og Manvik sammen med de mange gravhaugene vitner om gammel bosetning. I tillegg er det med moderne teknologi de siste årene oppdaget mange utpløyde graver der det i dag er dyrket mark.

I eldre jernalder sto havet fem til syv meter høyere enn nå. Den gangen må det ha vært mulig å komme seg til Berg og Manvik med båt. Det satte gårdene i nær kontakt med omverdenen. Den eneste nausttuften fra vikingtid vi vet om langs kysten på Østlandet, ligger nede ved Hummerbakkfjorden. Tuftens innvendige lengde er 20 meter, så den kan ha rommet et fartøy noe mindre enn Oseberg- og Gokstadskipene. Det er høyden over havet som viser at naustet var i bruk i vikingtid. 

Flyfoto som viser landskapet fra Hallevannet og sydover. Gårder, jorder og elvedraget kranset med trær.

Storgård

Storgården Manvik var sete for den mektige Manvikslekten som er kjent fra sagatekster. Gården nevnes første gang i 1184 da eieren, lendmannen Lodin av Manvik, blir rapportert å ha falt i slaget ved Fimreite.

Gården gikk i arv innen adelen helt til storgodseieren Gyrvhild Fadersdatter i 1599 overførte Manvikgodset til kongen. Gården forble krongods til 1658. Da ble den pantet bort til borgermester Anders Madssøn i Tønsberg. Hans arvinger solgte i 1692 Manvik til den tidligere stattholderen i Norge, Ulrik Frederik Gyldenløve. Gården fulgte deretter grevskapet Larvik, og den ble oppstykket i en rekke leilendingsbruk. De ble solgt til brukerne i første halvdel av 1800-tallet etter at familien Treschow hadde overtatt godset.

Kirkene

Berg gamle kirke med Manvik gård i bakgrunnen.

Tvers over Bergselva for Manvik ligger gården Berg med sine to kirker. Også Berg er en gammel og stor gård. Den eldste kirken ble bygd nede ved elvebredden rundt midten av 1100-tallet. Den var viet St. Lavrans. Kirken eide svært få gårdparter i middelalderen. Det tyder på at den opprinnelig ble bygd som høgendes- eller privatkirke for folkene på Berg og deres nærmeste. 

Berg nye kirke og kirkegården.

I 1878 ble den gamle kirken erstattet av en yngre kirke oppe på åsen ved nåværende gårdstun. Rett sør for den nye kirken var det tidligere et gravfelt. Nærheten mellom det førkristne gravfeltet og den kristne kirken viser at kult, religion og makt har lange historiske linjer på Berg.

Rett ned for Dolven ligger gården Kryssgården, opprinnelig Krossgarđrinn. Kryssgården er nok skilt ut fra Dolven i tidlig- eller høymiddelalder. Navnegranskere har ment at gårder kunne få et slikt navn fordi de lå i eller ved et viktig veikryss. Det gir bedre mening at det har stått et kors på stedet i middelalderen. Det kan ha vært et bønnekors, eller det kan ha blitt reist for å minnes et drap eller en annen ugjerning på stedet. Eller det kan vise til at det i middelalderen sto et andaktskors her for gårdsfolket på Dolvens grunn. Slike er kjent fra Sverige. Stedvis var de i bruk til 1700.

Mølla

Den rødmalte Halle mølle. En gammel vei går opp mot mølla. Vår. Litt snø på bakken.

Halleelva har lenge hatt økonomisk verdi og vært på forskjellige hender. I 1376 var Halla fos ett av arvestykkene etter adelige Hustru Margaretha på Brunla gård. I 1575 fikk Jens Åkesen Røra kongelig løyve til å drive kvernmølle og sagbruk i strykene øverst i elva. På hans tid kjenner vi også til at det var en stampemølle i samme området. I stampemøllen ble tøyer og skinn bearbeidet. Georg Orse grunnla så et jernverk ved Halle i 1662. Det tilhørte senere lagmann og assessor Claus Andersen. I 1691 solgte han videre til stattholder Gyldenløve. Verket tilvirket stangjern, kanonkuler og ovner av malm fra gruver ved Arendal. Halleverket fikk del i Fritzøe verks privilegier. I 1692 ble de to verkene forent og fulgte senere Larvik grevskap. Jernhammeren var i drift på Halle til 1810.

”Møllerstua” som står ved Hallefossen i dag er det gamle våningshuset fra 1749. Møllebygningen er fra 1880, og ei smie fra 1850 er flyttet hit fra Aske. I tillegg er det sagmesterbolig og tre uthus. Nederst i området finner man et nybygd vannkraftverk.

Berg gamle kirke og Manvik

Kart

Dette er ett av i alt 37 utvalgte kulturmiljøer med regional og nasjonal verneverdi i Vestfold. De skal gis spesielt godt vern nå og i fremtiden. Kulturmiljøene ble plukket ut under arbeidet med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk.

Kulturmiljøer i Vestfold

Tradisjonsfiske i Lågen

Laksefisket i Lågen var viktig for økonomien i mange hundre år. I vassdraget finnes spor etter flere forskjellige typer fiskeinnretninger.

Svenner

Svenner var allerede i middelalderen en viktig uthavn for lokale fiskere og andre sjøfarende. Fyret er fredet og tilgjengelig for allmennheten.

Nevlunghavn

Nevlunghavn har tjent som havn og fiskerleie med fiskemottak, los og tollstasjon. Tettbebyggelsen består av rundt 70 bygninger som til sammen er et viktig minne om fylkets kystkultur.

Mølen og Oddane fort

Områdene rundt Mølen og Oddane fort byr på kulturminner med høy opplevelsesverdi. Gravfeltet på Mølen troner på den monumentale istidsmorenen. Det fredete Oddane fort har et rikt bygningsmiljø fra siste verdenskrig og minner fra norsk militærhistorie.

Barkevik

Det en gang så travle industrisamfunnet er nå en bortgjemt, liten perle for turgåere og båtturister. Gamle fortøyninger for seilskutene, en og annen grunnmur og restene av en isdam er vitnesbyrd fra industrien på stedet.

Berg gamle kirke og Manvik

Det lille dalføret fra Hallevannets utløp ned til fjorden har en svært så variert og spennende historie. Kult, religion og makt har satt dype spor her fra jernalderen og langt frem mot vår tid.

Tanum, Aske, Gui og Brunla

Landskapet er typisk for søndre Vestfold med brede sletter og lave åser lett skrånende fra raet mot sjøen. Her finnes steinalderboplasser, gravhauger, rester av gamle gårder og veier. Tidsdybden og variasjonen i kulturminnene gir området høy verdi.

Fredriksvern og Citadelløya

Fredriksvern verft er et av de best bevarte militære anlegg fra barokktiden i Danmark-Norge. Den eldste delen ble bygd på Citadelløya i 1677. Fredriksvern med Citadelløya rommer mer enn 300 års militærhistorie.

Herregården og Tollerodden

Herregården ble reist som residens for grev Ulrik Frederik Gyldenløve. Den ble påbegynt i 1674 og sto ferdig til hans tredje bryllup i 1677. På Tollerodden etablerte tollere seg allerede i 1684. Området har velbevarte miljøer fra 16- og 1700-tallet.

Hammerdalen

Sagbruk og jernverk forandret Hammerdalen fra en stri elvedal til et levende og viktig industrisamfunn. De siste tiårene har den 600 år gamle industrihistorien blitt omdannet til en bydel med boliger, næringsvirksomhet og møteplasser for kunst og kultur.

Bøkeskogen

Bøkeskogen er en grønn lunge med intakte kulturminner tett på byen. Her finnes boplasser, gravhauger og gamle veier. Bøkeskogen lå senere under Herregården i Larvik. Området har lenge vært viktig for friluftslivet og den lokale identiteten.

Bisjord

Bisjord er en fredet lystgård fra 1800-tallet. Den forteller om et klassesamfunn i nedre Lågendalen. Lystgården har beholdt åpne områder rundt seg og kontakten med elven som var den viktigste transportåren.

Kaupang, Huseby, Lunde og Gjerstad

Arkeologiske undersøkelser på Kaupang har vist at handelsstedet “Sciringes heal”, kjent fra skriftlige kilder på slutten av 800-tallet, kanskje lå her i Tjølling. Sammenhengen mellom sjøen, gårdene og kaupangen er tydelig. Kulturmiljøet har internasjonal verdi.

Bommestad veiminne

Bommestad har nasjonal verdi som veiminne. Dette er et av landets nøkkelområder til kunnskap om veihistorie. Området omkring Roligheten – Rauan viser gamle, intakte landskaps- og bosetningsstrukturer.

Hedrum kirke og gravfelt

Hedrum kirkested er et godt eksempel på sammenheng mellom kult og religion i hedensk og kristen tid. Dagens kirke er fra 1150. Det kan ha stått en eldre kirke her før. Og aller eldst er gravhaugene som ble lagt her lenge før kristendommen kom til bygda.

Jåberg, Istrehågan, Marumdalen, Haugen og Vestad

Veisystemet, gårdsnavnene og kulturminnene forteller at dette jordbrukslandskapet er svært alderdommelig. Landskapet er typisk for søndre Vestfold. Mest kjent av kulturminnene er steinsetningene på Istrehågan og helleristningene på Haugen.

Auve

Tunet på Auve er fredet. Gården har flere hundre år lang historie. Nordvest for gården ligger en 6000 år gammel boplass som er svært viktig for forskning på yngre steinalder. Området var bosatt også i jernalderen.

Gokstad

Gokstadhaugen ble gravd ut i 1880. Verden fikk for første gang se et vikingskip og skattene vikinghøvdingens grav. Gokstadfunnet er blant våre viktigste bidrag til verdens historie. Kulturmiljøet rommer mytiske stedsnavn og flere tusen år gamle boplasser.

Fevang

Fevanggårdene ligger på raet sammen med mange andre gamle gårder. Det er tette forbindelser mellom jernaldergårdene, gravfeltene og ferdselsveier.

Stokke prestegård og kirkested

Stokke kirke og prestegård ligger i et kultisk landskap. Kirken troner samme sted som en forlengst forsvunnet kirke fra katolsk middelalder. Gravhauger fra hedensk tid finnes sør for prestegården, og nord for den lå det også mange graver før i tiden.

Sundåsen, Bogen og Langøy

Kystfortet på Sundåsen er viktig norsk militærhistorie. Dette og Melsomvik havn var to av de viktigste stedene under unionsoppsløsningen i 1905. Bogen og Strand var levende strandsteder fra 1600-tallet av. Kulturmiljøet viser nære forbindelser med sjøen.

Høyjord stavkirke

I kanten av jordbrukslandskapet på Høyjordplatået troner den eneste bevarte stavkirken fra middelalderen i Vestfold.

Hella, Skjærsnes og Melsom

Kulturmiljøene på hver sin side av Vestfjorden har felles historiske røtter. Veier, gravminner, gamle gårder, ferjesteder, ladestedet Hella og tettstedet Melsomvik dekker flere hundre år med sjøen som viktigste forbindelsen mellom Nøtterøy og fastlandet.

Mellom Bolæren

Mellom Bolæren har spor fra krig og fred, fra skipsfart, karrig landbruk og bronsealderens mytiske forestillinger om havet. En liten øy kan romme lang og variert historie.

Slottsfjellet og Tønsberg middelalderby

På Slottsfjellet ligger restene av Tunsberghus, Norges største borganlegg i middelalderen. Borgen er uløselig knyttet til middelalderbyen og kongssetet. Borgen og byen har nasjonal verneverdi.

Jarlsberg hovedgård

Jarlsberg hovedgård er et av landets best bevarte slottsanlegg. I vikingtid var gården kongseie, og gravhaugene i Store og Lille Gullkronen samt Farmannshaugen viser at mektige slekter har hatt sete her. Landskapet er ikke brutt opp av ny bebyggelse.

Oseberghaugen og Slagendalen

Slagendalen med Oseberghaugen er et av Norges viktigste historiske områder. Osebergskipet med alt gravgodset er i seg selv tilstrekkelig til å sette Norge og Slagendalen på kartet i internasjonal bevissthet. Dalen rommer også flere tusen års bosetning.

Edvard Munchs hus

Edvard Munch (1863-1944) er landets fremste maler. Eiendommen i Åsgårdstrand er det eneste bevarte hjemmet hans. Mange av de mest berømte bildene hans har motiv fra Åsgårdstrand og stranden nedenfor eiendommen. Stedene kan oppleves den dag i dag.

Borre

Landskapet fra Langgrunn i nord til Fjugstad i sør er et lite stykke norgeshistorie. Jernalderens aristokrati har satt monumentale spor i Borreparken. Skogsområdene i sør skjuler dyrkningsspor fra eldre jernalder frem til i dag.

Karljohansvern, Indre havn, Løvøya og Falkensten

Karljohansvern Orlogstasjon står i en særklasse som militærhistorisk kulturminne. Løvøya kapell var valfartsted. Og storgården Falkensten var en gang adelig. Sjøen skjuler trolig skipsvrak. Området viser stor bredde i typer og alder på kulturminner.

Linnestad

Snorre Sturlason beskriver to slag på Re på 1100-tallet. Ett av dem er oppdaget på Linnestad. Dette er Nordens eldste påviste slagsted. Rester av veier og graver viser at området er et gammelt knutepunkt.

Våle prestegård og kirke, Kaupang, Huseby og Guåker

Landskap og gårdsnavn fra Våle prestegård i syd til Guåker i nord er nøkler for å forstå hvordan samfunnsfunksjoner var spredt på gårdene i førkristen tid.

Holmsvannet og Revåvannet

Området rundt Holmsvannet og Revåvannet er et av de riktig gamle bosetningsområdene i indre Vestfold. Gravfelt, gårdene og veiene viser alderdommelige mønstre. Mellom vannene ligger bygdeborgen på Tjuvberget omgitt av skoger som før var setermark.

Eidsfoss

På begge sider av vannfallet mellom Bergsvannet og Eikeren i Hof ligger et av landets best bevarte industri- og jernverkssamfunn. Bebyggelsen speiler det gamle klassesamfunnet. Eidsfoss er et levende kultur- og bomiljø også i dag.

Berger og fossekleiva

Berger og Fossekleiva er et viktig eksempel på industri- og sosialhistorie fra slutten av 1800-tallet. Den nære forbindelsen mellom tekstilindustri, vannkraft og havet som transportåre er tydelig. Mye av det historiske bygningsmiljøet er i bruk i dag.

Vesetrene

Åkrer, steinrøyser og husrester på Vesetrene forteller om gammel utmarksbruk på en seter eller kanskje en forsvunnet gård. Sporene er viktige kilder til kunnskap om seterbruket i hele Vestfold.

Hanekleiva

I denne fjellskråningen ligger flere tusen år gammel veihistorie. Akkurat her hvor åsen mellom kysten og innlandet er overkommelig, er veiminnene tett sammenvevd med landskapet.