Lytt til tekst
SØK MENY

Berger og fossekleiva

Berger og Fossekleiva er et viktig eksempel på industri- og sosialhistorie fra slutten av 1800-tallet. Den nære forbindelsen mellom tekstilindustri, vannkraft og havet som transportåre er tydelig. Mye av det historiske bygningsmiljøet er i bruk i dag.

I 1880 ble industri i større skala startet opp i en tekstilfabrikk på gården Bergers grunn. Enken på Berger hadde året før solgt gården med tilhørende rettigheter i elva til Jens Jebsen. Han drev allerede en tilsvarende bedrift i Arna utenfor Bergen. Allerede ni år senere ble en ny fabrikk, Fossekleven fabrikker, anlagt høyere oppe i det samme vannfallet. Det ble drevet vaskeri, fargeri, spinneri og veveri. De to fabrikkene sysselsatte på det meste mellom 250 og 300 arbeidere.

Svarthvitt flyfoto av bebyggelsen på Berger. Sjøen i bakgrunnen.

Landskap med hus

Det lille industrisamfunnet hadde en litt annen sosial karakter enn hva som ble vanlig i det 20. århundre. Etter mønster fra spesielt engelsk industri hadde arbeidsgiver et utstrakt ansvar for de ansattes levekår. Bedriftslederen på Berger sørget derfor for å bygge til sammen 32 arbeiderboliger. Hver av boligene huset to til fire familier. Frem til 1937 bodde arbeiderne gratis her.

 

Veien fra Berger brygge. Veien fra Berger brygge. Foto: Anitra Fossum. Berger bruksskole for de ansattes barn ble bygd av fabrikkeieren i 1885, og lærer ble ansatt. Berger kirke ble oppført i 1895. Den var i Jebsen-familiens private eie helt frem til 1970. Det ble opprettet private pensjonsfond for både arbeiderne og funksjonærene. Videre sørget familien for opprettelse og drift av gamlehjem, sykestue, bank og postkontor.

Fra fabrikkområdene kan man følge veien mot dampskipsbryggen, Berger brygge. Veien og bryggen var livsnerver for fabrikksamfunnet – helt nødvendig for å frakte folk og varer til fjern og nær.

I 1936 fusjonerte Berger og Fossekleven fabrikker. Driften ved Fossekleven opphørte i 1965, og ullvareproduksjonen ble flyttet til Nedre Berger. I 2002 ble de siste deler av disse industriene avviklet. Det siste Bergerpleddet forlot vevstolene 31. desember samme år.

Vannkraften var viktig også før industrien startet opp. Både Berger og Dyrdal var gårder i middelalderen. I 1647 ble det notert i skattematrikkelen at stattholder Hannibal Sehested eide én sag under Dyrendal. Den var skattefri, mens selveieren på Berger måtte betale fem daler i skatt for sin. Et kart fra 1825 viser tre sager og en mølle i strykene nedenfor det som i dag er den nederste dammen i Blindevannsvassdraget ned til utløpet i Bergerbukta.

Gult hus i vinterlandskap

Berger museum synliggjør og bevarer Bergersamfunnets historie. I 2005 åpnet arbeiderboligen i første etasje i Fossekleiva 2 for besøkende. Den er rekonstruert og tilbakeført til år 1900. Museet har også innredet et autentisk direktørkontor fra 1940-årene. I 2010 ble nye museumslokaler kjøpt i Fossekleven fabrikker. Fossekleiva Kultursenter ligger også i det gamle industrimiljøet. Senteret huser galleri, verkstedutsalg, butikker, museum og atelier.

Et steingjerde langs kysten

Fabrikkhistorien

Her er historien om West Bullen som forlot Englands viktigste industriby til fordel for et liten norsk bygd. I 1889 var Fossekleven Fabrik på Berger (i dag i Svelvik kommune) under bygging. Eieren Jørg Jebsen, tredje generasjons tekstilindustriherre, var på jakt etter en person som kunne montere og drive de nyinnkjøpte maskinene til bomullsproduksjonen. Maskinene var kjøpt i England, og ingen i Norge visste hvordan de skulle håndteres. Jørg Jebsen sendte derfor sine kontakter i England ut på «headhunting»

Norway, not Norwich!

Familiebilde av West Bullen

West Bullen arbeidet ved Platt Brothers & Company i Oldham, Englands industriby nummer én, hvor han monterte tekstilmaskiner. Ikke bare det, han var også hørselsskadd på grunn av arbeidet. En søndag på vei til Frelsesarmeen møtte han sin venn Sam Dodd. Dodd fortalte at han hadde fått i oppdrag å finne en montør til en nystartet bedrift i Norway. West Bullen trengte ikke lang betenkningstid: «Jeg tar jobben!»

Vel og bra. Men tiden var knapp, og Dodd sa at West Bullen måtte pakke og dra allerede om to dager. Bullen gikk øyeblikkelig til Platt Brothers & Company og fikk tillatelse til å slutte på dagen. Det var først neste dag at West Bullen kom i prat med en annen montør som også skulle reise. «Du må kle deg godt,» sa den andre, «vi skal over Nordsjøen.» «Nei da,» svarte West Bullen rolig, «jeg skal til Norwich, jeg, og det er i England!»

Telegram med kone og ti barn

West Bullen og hans koneMen da misforståelsen omsider var oppklart og overraskelsen hadde lagt seg, måtte West Bullen pent gjøre seg klar til å dra uansett – han hadde jo tatt jobben. Senhøstes 1889 satte så han og den tolv år gamle sønnen Thomas for første gang sine ben på Berger, Norway. De dro fra verdens mest urbane strøk, den industrielle revolusjonens senter, en by sort av røyk – til en avsidesliggende norsk bygd, et samfunn med noen få hundre mennesker og ren natur. Som vanlig var, fikk West Bullen en halvårskontrakt. I løpet av den tiden ville alle maskinene være montert og lokale arbeidere opplært.

West Bullen lengtet hjem, han savnet England. Ikke minst savnet han sin gravide kone. Men før West Bullen rakk å forberede hjemreisen, kom et telegram fra henne: Hun hadde solgt alt de eide og var nå på vei til Norge med familiens gjenværende eiendeler og deres ti barn. Våren 1890 ankom Jane og ungeskokken med båt til Berger. I juni samme år ble den siste datteren, Lilly, født.

The 300

Og siden så familien Bullen seg aldri tilbake. West Bullen ble tilbudt permanent stilling som spinne- og kardemester på Fossekleven Fabrik. På Berger jobbet og levde han til han døde i 1923. Én av sønnene emigrerte til Amerika, men de ti andre barna ble værende. Og hadde den hørselsskadde, men impulsive West Bullen kunnet være til stede da Bullen-slekten hadde stevne på Berger i 1999, ville han vært stolt: Han hadde fått 300 etterkommere i dette merkelige stedet som het Norway. I Norwich fikk han ingen.

mange mennesker en solrik dag

Little England

Hvis du drar til Berger, vil du kanskje merke at hele stedet er litt «unorsk». Kanskje er det sporene etter Bullen-familien som fortsatt merkes. West Bullen nektet å snakke norsk, og holdt på sin engelsk livet ut. Han var heller ikke begeistret for det norske fenomenet matpakke, så på Fossekleven Fabrik fikk funksjonær Bullen servert varm lunsj hver dag, på britisk maner. Og på fabrikken het det ikke «arbeidsslutt» – det var «tea time»! Og som om ikke det var nok: Sønnen Joseph ble etter hvert ordfører i Svelvik – og den første engelskfødte som hoppet i Holmenkollen!

Det er utrolig hva som skjer når hørselen svikter.

Eldre stue med røde vegger. Tett møbler. Mye planter, tekstiler, oljelampe, gyngestol.

Berger og Fossekleiva

Dette er ett av i alt 37 utvalgte kulturmiljøer med regional og nasjonal verneverdi i Vestfold. De skal gis spesielt godt vern nå og i fremtiden. Kulturmiljøene ble plukket ut under arbeidet med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk.

Kulturmiljøer i Vestfold

Tradisjonsfiske i Lågen

Laksefisket i Lågen var viktig for økonomien i mange hundre år. I vassdraget finnes spor etter flere forskjellige typer fiskeinnretninger.

Svenner

Svenner var allerede i middelalderen en viktig uthavn for lokale fiskere og andre sjøfarende. Fyret er fredet og tilgjengelig for allmennheten.

Nevlunghavn

Nevlunghavn har tjent som havn og fiskerleie med fiskemottak, los og tollstasjon. Tettbebyggelsen består av rundt 70 bygninger som til sammen er et viktig minne om fylkets kystkultur.

Mølen og Oddane fort

Områdene rundt Mølen og Oddane fort byr på kulturminner med høy opplevelsesverdi. Gravfeltet på Mølen troner på den monumentale istidsmorenen. Det fredete Oddane fort har et rikt bygningsmiljø fra siste verdenskrig og minner fra norsk militærhistorie.

Barkevik

Det en gang så travle industrisamfunnet er nå en bortgjemt, liten perle for turgåere og båtturister. Gamle fortøyninger for seilskutene, en og annen grunnmur og restene av en isdam er vitnesbyrd fra industrien på stedet.

Berg gamle kirke og Manvik

Det lille dalføret fra Hallevannets utløp ned til fjorden har en svært så variert og spennende historie. Kult, religion og makt har satt dype spor her fra jernalderen og langt frem mot vår tid.

Tanum, Aske, Gui og Brunla

Landskapet er typisk for søndre Vestfold med brede sletter og lave åser lett skrånende fra raet mot sjøen. Her finnes steinalderboplasser, gravhauger, rester av gamle gårder og veier. Tidsdybden og variasjonen i kulturminnene gir området høy verdi.

Fredriksvern og Citadelløya

Fredriksvern verft er et av de best bevarte militære anlegg fra barokktiden i Danmark-Norge. Den eldste delen ble bygd på Citadelløya i 1677. Fredriksvern med Citadelløya rommer mer enn 300 års militærhistorie.

Herregården og Tollerodden

Herregården ble reist som residens for grev Ulrik Frederik Gyldenløve. Den ble påbegynt i 1674 og sto ferdig til hans tredje bryllup i 1677. På Tollerodden etablerte tollere seg allerede i 1684. Området har velbevarte miljøer fra 16- og 1700-tallet.

Hammerdalen

Sagbruk og jernverk forandret Hammerdalen fra en stri elvedal til et levende og viktig industrisamfunn. De siste tiårene har den 600 år gamle industrihistorien blitt omdannet til en bydel med boliger, næringsvirksomhet og møteplasser for kunst og kultur.

Bøkeskogen

Bøkeskogen er en grønn lunge med intakte kulturminner tett på byen. Her finnes boplasser, gravhauger og gamle veier. Bøkeskogen lå senere under Herregården i Larvik. Området har lenge vært viktig for friluftslivet og den lokale identiteten.

Bisjord

Bisjord er en fredet lystgård fra 1800-tallet. Den forteller om et klassesamfunn i nedre Lågendalen. Lystgården har beholdt åpne områder rundt seg og kontakten med elven som var den viktigste transportåren.

Kaupang, Huseby, Lunde og Gjerstad

Arkeologiske undersøkelser på Kaupang har vist at handelsstedet “Sciringes heal”, kjent fra skriftlige kilder på slutten av 800-tallet, kanskje lå her i Tjølling. Sammenhengen mellom sjøen, gårdene og kaupangen er tydelig. Kulturmiljøet har internasjonal verdi.

Bommestad veiminne

Bommestad har nasjonal verdi som veiminne. Dette er et av landets nøkkelområder til kunnskap om veihistorie. Området omkring Roligheten – Rauan viser gamle, intakte landskaps- og bosetningsstrukturer.

Hedrum kirke og gravfelt

Hedrum kirkested er et godt eksempel på sammenheng mellom kult og religion i hedensk og kristen tid. Dagens kirke er fra 1150. Det kan ha stått en eldre kirke her før. Og aller eldst er gravhaugene som ble lagt her lenge før kristendommen kom til bygda.

Jåberg, Istrehågan, Marumdalen, Haugen og Vestad

Veisystemet, gårdsnavnene og kulturminnene forteller at dette jordbrukslandskapet er svært alderdommelig. Landskapet er typisk for søndre Vestfold. Mest kjent av kulturminnene er steinsetningene på Istrehågan og helleristningene på Haugen.

Auve

Tunet på Auve er fredet. Gården har flere hundre år lang historie. Nordvest for gården ligger en 6000 år gammel boplass som er svært viktig for forskning på yngre steinalder. Området var bosatt også i jernalderen.

Gokstad

Gokstadhaugen ble gravd ut i 1880. Verden fikk for første gang se et vikingskip og skattene vikinghøvdingens grav. Gokstadfunnet er blant våre viktigste bidrag til verdens historie. Kulturmiljøet rommer mytiske stedsnavn og flere tusen år gamle boplasser.

Fevang

Fevanggårdene ligger på raet sammen med mange andre gamle gårder. Det er tette forbindelser mellom jernaldergårdene, gravfeltene og ferdselsveier.

Stokke prestegård og kirkested

Stokke kirke og prestegård ligger i et kultisk landskap. Kirken troner samme sted som en forlengst forsvunnet kirke fra katolsk middelalder. Gravhauger fra hedensk tid finnes sør for prestegården, og nord for den lå det også mange graver før i tiden.

Sundåsen, Bogen og Langøy

Kystfortet på Sundåsen er viktig norsk militærhistorie. Dette og Melsomvik havn var to av de viktigste stedene under unionsoppsløsningen i 1905. Bogen og Strand var levende strandsteder fra 1600-tallet av. Kulturmiljøet viser nære forbindelser med sjøen.

Høyjord stavkirke

I kanten av jordbrukslandskapet på Høyjordplatået troner den eneste bevarte stavkirken fra middelalderen i Vestfold.

Hella, Skjærsnes og Melsom

Kulturmiljøene på hver sin side av Vestfjorden har felles historiske røtter. Veier, gravminner, gamle gårder, ferjesteder, ladestedet Hella og tettstedet Melsomvik dekker flere hundre år med sjøen som viktigste forbindelsen mellom Nøtterøy og fastlandet.

Mellom Bolæren

Mellom Bolæren har spor fra krig og fred, fra skipsfart, karrig landbruk og bronsealderens mytiske forestillinger om havet. En liten øy kan romme lang og variert historie.

Slottsfjellet og Tønsberg middelalderby

På Slottsfjellet ligger restene av Tunsberghus, Norges største borganlegg i middelalderen. Borgen er uløselig knyttet til middelalderbyen og kongssetet. Borgen og byen har nasjonal verneverdi.

Jarlsberg hovedgård

Jarlsberg hovedgård er et av landets best bevarte slottsanlegg. I vikingtid var gården kongseie, og gravhaugene i Store og Lille Gullkronen samt Farmannshaugen viser at mektige slekter har hatt sete her. Landskapet er ikke brutt opp av ny bebyggelse.

Oseberghaugen og Slagendalen

Slagendalen med Oseberghaugen er et av Norges viktigste historiske områder. Osebergskipet med alt gravgodset er i seg selv tilstrekkelig til å sette Norge og Slagendalen på kartet i internasjonal bevissthet. Dalen rommer også flere tusen års bosetning.

Edvard Munchs hus

Edvard Munch (1863-1944) er landets fremste maler. Eiendommen i Åsgårdstrand er det eneste bevarte hjemmet hans. Mange av de mest berømte bildene hans har motiv fra Åsgårdstrand og stranden nedenfor eiendommen. Stedene kan oppleves den dag i dag.

Borre

Landskapet fra Langgrunn i nord til Fjugstad i sør er et lite stykke norgeshistorie. Jernalderens aristokrati har satt monumentale spor i Borreparken. Skogsområdene i sør skjuler dyrkningsspor fra eldre jernalder frem til i dag.

Karljohansvern, Indre havn, Løvøya og Falkensten

Karljohansvern Orlogstasjon står i en særklasse som militærhistorisk kulturminne. Løvøya kapell var valfartsted. Og storgården Falkensten var en gang adelig. Sjøen skjuler trolig skipsvrak. Området viser stor bredde i typer og alder på kulturminner.

Linnestad

Snorre Sturlason beskriver to slag på Re på 1100-tallet. Ett av dem er oppdaget på Linnestad. Dette er Nordens eldste påviste slagsted. Rester av veier og graver viser at området er et gammelt knutepunkt.

Våle prestegård og kirke, Kaupang, Huseby og Guåker

Landskap og gårdsnavn fra Våle prestegård i syd til Guåker i nord er nøkler for å forstå hvordan samfunnsfunksjoner var spredt på gårdene i førkristen tid.

Holmsvannet og Revåvannet

Området rundt Holmsvannet og Revåvannet er et av de riktig gamle bosetningsområdene i indre Vestfold. Gravfelt, gårdene og veiene viser alderdommelige mønstre. Mellom vannene ligger bygdeborgen på Tjuvberget omgitt av skoger som før var setermark.

Eidsfoss

På begge sider av vannfallet mellom Bergsvannet og Eikeren i Hof ligger et av landets best bevarte industri- og jernverkssamfunn. Bebyggelsen speiler det gamle klassesamfunnet. Eidsfoss er et levende kultur- og bomiljø også i dag.

Berger og fossekleiva

Berger og Fossekleiva er et viktig eksempel på industri- og sosialhistorie fra slutten av 1800-tallet. Den nære forbindelsen mellom tekstilindustri, vannkraft og havet som transportåre er tydelig. Mye av det historiske bygningsmiljøet er i bruk i dag.

Vesetrene

Åkrer, steinrøyser og husrester på Vesetrene forteller om gammel utmarksbruk på en seter eller kanskje en forsvunnet gård. Sporene er viktige kilder til kunnskap om seterbruket i hele Vestfold.

Hanekleiva

I denne fjellskråningen ligger flere tusen år gammel veihistorie. Akkurat her hvor åsen mellom kysten og innlandet er overkommelig, er veiminnene tett sammenvevd med landskapet.