Lytt til tekst
SØK MENY

Falkonering

Gå direkte til

Krigerkonger, farao og falker. Falkonering var elitens syssel.

Sorthvitt tegning av hjelm med mytiske motiver.Falkonering antas å ha kommet til Europa på 400-tallet e.Kr. Falkonering er kunsten å ha og å jakte med rovfugler. I rike skandinaviske og europeiske graver fra jernalderen finnes gjerne rovfugler, hunder og hester som en del av gravgodset. Mange gjenstander med falkemotiv og avbildninger på tekstiler og bildesteiner viser at falkonering også var utbredt i perioden 400-1000 e.Kr. Fra og med 1100-tallet forteller et riktig skriftlig materiale om falkonering i Norge og Europa.

 

Krigerkongens symbol

I oldtidens Egypt var falken et kongelig symbol fordi synet av den lamslår fuglene liksom faraos åsyn lamslår hans fiender. Falken står øverst i næringskjeden i naturen. Den dreper for å leve, den er spesialisert og kan felle et bytte større enn seg selv. Den kan kontrolleres, men aldri temmes. Dette er egenskaper en krigerkonge verdsetter. Krigerkongene i Norden var omgitt av falkemotiv. Falken prydet skjold, hjelmer og beltespenner. På den måten "var" krigerkongen falken.

Illlustrasjon som viser en grav der en død mann med hjelm og kledd i rødt ligger på et blått klede. Rundt ham ligger en død hest, døde hunder og døde fugler.

Eliten i middelalderen

I Håkon Håkonssons saga kan vi lese: Kong Håkon (den unge) reid sidan ned til Konghelle og vart verande der ei tid om våren, og budde seg til å fare derifrå nord i Vika. Han reid jamnleg og mora seg med haukar og hundar.

Falkejakten er et ideal hos kong Håkon og andre europeiske konger på 1200-tallet. I krigereliten og i jernalderens og tidligmiddelalderens herskerideologi er jakt, og særlig jakt med rovfugl, en populær fritidssyssel. Jakten var god opplæring i de ferdighetene unge fyrster trengte i krig. Kostnadene i seg selv gjorde at jaktformen var forbeholdt adelen. Statusaspektet ser vi når normannerne innfører dødsstraff for ikke-adelige som driver med falkonering.

De norske kongene kontrollerte falkefangsten og var aktive falkonerer i middelalderen. Falker går som alliansegaver fra den norske kongen til flere europeiske konger. Falkonering med de mindre fuglene – dvergfalk, tårnfalk og spurvehauk – ble også drevet av kvinner. Dvergfalken ble et symbol på romantikk.

Strektegning av begge sider av et segl. En mann sitter til hest.

Omfanget i Europa

I middelalderen har samtlige hoff og adelsfamilier rovfugler i sitt eie. Vi har noen få tall fra 1200- og 1300-tallet som viser omfanget enkelte steder. Den engelske kongen har på ett tidspunkt 27 falkegårder i 19 len. Et lavt anslag på ti-femten fugler i én falkegård tilsier 270-405 rovfugler. Den franske kongen oppgis å ha ca 300 fugler totalt, mens hertugen av Burgund har 88 mennesker fulltidsansatt ifølge lønningslisten for falkegårdene!

Ved falkegårdene måtte det finnes hunder. Uten den fant man ikke falkene etter at de hadde nedlagt byttet. Falken hadde en liten bjelle festet til foten slik at hunden kunne høre hvor den befant seg. Dersom falken fikk god tid og kunne spise byttet, ville den fly av gårde som en hvilken som helst annen villfugl etterpå. Da ville store verdier gå tapt.

Mange fugler dør under transport. Levetiden til en rovfugl i fangenskap var ofte vare ett-to år. Enkelte dør naturlig, noen rømmer, eller de fungerer dårlig i trening og avlives. Noen gis også bort som gaver. Gode jaktfalker kan ha en levetid i fangenskap på fire-fem år eller opptil åtte-ti år. Behovet for nye fugler til å tilfredsstille adelenes jaktlyst er enormt.

Fargerik tekstil som viser fem menn til hest. Foran dem løper tre hunder. Innbrodert tekst over scenen.

 

Dyr moro

Kostnaden med falkonering er vanskelig å fatte. I samtiden var prisen uvesentlig ettersom falkonering hørte til elitens ideologi. Ofte var falkene gaver mellom kongene, gaver som knyttet bånd mellom hoffene. Men falker kunne også kjøpes på det åpne marked. Brev fra 1100-tallet viser at en utrenet falk kostet like mye som bonden måtte betale for seks kyr. På 1600-1700-tallet tilsvarte prisen ti kyr.

I siste halvdel av 1100-tallet var jaktfalken verdt litt mer enn mannebot (bot for drap) for en bonde. Én falk hadde samme verdi som 324 gram sølv. Slike mengder sølv var en formidabel verdi. Det kunne rekke til fem-seks kyr, en hest eller to eller komplett våpenutrustning for en mann. Og det var standardpris for en utrenet fugl. En trenet fugl hadde mangedobbel verdi.

Nedgangstid

Under svartedauden på midten av 1300-tallet rammes Norge hardt. Mange geistlige og adelige dør. Når kong Håkon VI dør i 1380, forenes Norge og Danmark etter hvert under det danske kongehuset. Norge blir uten eget kongehus frem til 1905. Uten konge og adel til å drive med falkonering forsvinner kunnskapen i Norge. Den danske kongen overtar fangstretten på Island. Han leier ut fangst i Norge til utenlandske falkefangere.

Falkonering blir på 1700-tallet en ren fritidssyssel mindre preget av symbolikk og ideologi. På 1800-tallet dør kunsten nesten ut.

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?