Lytt til tekst
SØK MENY

Gokstadhaugen

Fra utgravningen av Gokstadskipet i 1880
Gokstadhaugen ble utgravd i 1880. Tusen år etter at vikinghøvdingen døde.

På folkemunne het det at det nattestid ofte ble sett et blått lys på Gokstadhaugen. To hjemvendte sjømenn ble nysgjerrige og begynte å grave. De fant flere tilhugne trestykker. Eksperter ble tilkalt.

Utgravningen i 1880

Antikvar Nicolay Nicolaysen startet utgravningene 27. april 1880. Allerede første dag ble stevnen avdekket. For første gang fikk verden se en til da ukjent rikdom fra vikingtid. Utgravningene ble avsluttet i begynnelsen av juni.

Gammelt svarthvittbilde av et delvis ødelagt vikingskip nede i bakken. Arbeidere med spader står ved siden av det. Tilskuere ser på dem.

Vikinghøvdingen

Olav Geirstadalv, også kalt Digerbein, var lenge den heteste kandidaten når folk lurte på hvem som lå i haugen. Ny datering av skipet har imidlertid vist at det ble bygget i år 901. Da hadde Olav vært død i 60 år. Mannen i haugen må ha vært en annen. Men forskerne vet ikke hvem han var.

I 2007 ble skjelettrestene undersøkt på nytt. Han var drøyt 40 år da han døde, over 180 cm høy og uvanlig kraftig bygget. Mye tyder på at han led av en hormonsykdom som ga ham grove ansiktstrekk og nese, ører og lepper av uvanlig størrelse.

På slagmarken var han en skremmende motstander. Like fullt var det der han døde. Det viser de mange hugg- og stikkskadene på knoklene. Den rike begravelsen viser at han var en viktig person.

Landskapet

 Flyfoto over Gokstadhaugen og sjøområdene mot syd.

I vikingtid sto havet nesten fire meter høyere enn i dag. Den gangen lå Gosktadhaugen nærmere strandkanten. Høvdingen bodde på en storgård i nærheten. Ikke langt unna har vi navnet Huseby, et navn som ofte ble gitt kongsgårder i vikingtiden.

Skipet

Gokstadskipet er 23,5 meter langt og 5,2 meter bredt. Det har plass til 16 roere på hver side. Bordgangene er klinket sammen med nagler og surret til spantene. Det gir stor styrke, bevegelighet og sjødyktighet. Med firkantet råseil har skipet kunnet seile med minst 10-12 knop. Skipet ble plassert i en grøft da høvdingen skulle begraves. Skroget ble dekket med mose, hasselknipper og sandblandet leire. Så ble haugen lukket. Dette ga svært gode bevaringsforhold og gjorde at skipet holdt seg i 1000 år.

Gokstadhaugen og slettene rundt den er vårgrønne Haugen ses i silhuett mot himmelen. Lette skyer mot blå himmel.

Dyr i graven

Gokstadhøvdingen fikk med seg minst tolv hester og syv hunder av forskjellige raser i graven. Hesten var viktig i norrøn mytologi og i de aristokratiske sirkler. Ulike typer jakt krevde ulike typer jakthunder.

I graven var det også bein fra to hønsehauker. De ble brukt til falkonering, en eksklusiv jaktform i forhistorisk tid og middelalder. 

Det merkeligste dyrefunnet var restene av to påfuglhanner. De er de eneste vi vet om fra gravfunn i Norden. Påfuglen var forbundet med høy status og symboliserte udødelighet. Ingen vet hvordan fuglene kom til Vestfold.

Gravplyndring eller ritual?

Gokstadhaugen og mange andre store gravhauger ble åpnet igjen i vikingtid. Årsakene kan ha vært mange, fra ren skattejakt til å sikre seg mot at den døde gikk igjen. Kanskje ville man hente ut gjenstander av spesiell, magisk betydning for etterslekten. Haugbruddet kan ha foregått som et ritual.

Begravet og hentet ut igjen for andre gang

To menn bærer en metallkiste. De er omgitt av smilende barn.
I 1928 ble Gokstadmannens levninger begravet på nytt med pomp og prakt. I 2007 ble haugen åpnet og skjelettrestene hentet ut. Dette skjedde for å sikre knoklene mot ødeleggelse og gjøre dem tilgjengelig for forskning. 

En mann og en kvinne holder en knokkel innsurret i hvit tekstil. Hun smiler.

Ny identitet ved unionsoppløsningen

I 1880 var Norge på leting etter en egen nasjonal identitet etter over 500 år i union. Gokstadskipet ble en enorm inspirasjon som viste at Norge hadde en ærerik historie. Sammen med stavkirkene dannet det forutsetningen for at dragestilen kom til å prege bygninger, møbler og bruksgjenstander i årene frem mot unionsoppløsningen i 1905.

Funnet inspirerte også sjøkaptein Magnus Andersen. Han bygde gokstadkopien "Viking" på Framnes i Sandefjord og seilte skipet over til verdensutstillingen i Chicago i 1893. Dermed utfordret han den tradisjonelle oppfatningen at Columbus var første europeer som reiste til Amerika.

Gokstadskipet i dag

Etter utgravningen i 1880 ble Gokstadskipet fraktet sjøveien til Oslo. Det sto lenge i et skur før det ble flyttet til Vikingskipshuset på Bygdøy i 1932.

Gokstadskipet, Osebergskipet og Tuneskipet og gravgavene fra haugene er blant landets fremste turistattraksjoner. De gir et enestående innblikk i hvordan det aristokratene levde i vikingtiden.

I 1990 ble skipet Gaia bygget som kopi av Gokstadskipet i 2018 er det planer om å bygge en mer historisk korrekt kopi på vikingodden i Tønsberg.

Internasjonal forskning

Forskning har belyst hvem vikingen i Gokstadskipet var og hvordan samfunnet rundt ham så ut i prosjektet Gokstad revitalisert 2009-2012

Gjennom utgravninger, analyser av gjenstander og skanning av landskapet og undergrunnen skapte forskningsprosjektet mye ny kunnskap om vikingtiden på Gokstad.

Resultatene viser at Gokstad var et høvdingsete, og at mannen i vikinggraven var høvdingen selv. Det var sannsynligvis han som styrte handelsplassen som ligger noen hundre meter syd for Gokstadhaugen. Høvdingen ble drept i nærkamp.

Prosjektet var et internasjonalt forskningssamarbeid ledet av Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Sandefjord kommune, Anders Jahres Humanitære stiftelse, Vestfoldmuseene og Vestfold fylkeskommune var samarbeidsparter.

Her finner du prosjektets hjemmesider


Kort oppsummert

  • En vikinghøvding ble begravd i Gokstadhaugen. Han ble drept i strid.
  • Gokstadhaugen ble reist rundt år 900.
  • Gokstadskipet var omtrent ti år gammelt da det ble gitt som gravgave. Det er 23,5 meter langt.
  • Gravgavene består blant annet av skjold, senger, båter, hester og hønsehauker.
  • Gokstadskipet og resten av gravfunnet er utstilt på Vikingskipshuset i Oslo.
  • Gokstadhaugen ligger innenfor ett av 37 spesielt utvalgte kulturmiljøer i Vestfold. Gokstad
  • Gokstadhaugen, Oseberghaugen og Borrehaugene er søkt inn på UNESCOs verdensarvliste.

Kulturmiljøer i Vestfold

Tradisjonsfiske i Lågen

Laksefisket i Lågen var viktig for økonomien i mange hundre år. I vassdraget finnes spor etter flere forskjellige typer fiskeinnretninger.

Svenner

Svenner var allerede i middelalderen en viktig uthavn for lokale fiskere og andre sjøfarende. Fyret er fredet og tilgjengelig for allmennheten.

Nevlunghavn

Nevlunghavn har tjent som havn og fiskerleie med fiskemottak, los og tollstasjon. Tettbebyggelsen består av rundt 70 bygninger som til sammen er et viktig minne om fylkets kystkultur.

Mølen og Oddane fort

Områdene rundt Mølen og Oddane fort byr på kulturminner med høy opplevelsesverdi. Gravfeltet på Mølen troner på den monumentale istidsmorenen. Det fredete Oddane fort har et rikt bygningsmiljø fra siste verdenskrig og minner fra norsk militærhistorie.

Barkevik

Det en gang så travle industrisamfunnet er nå en bortgjemt, liten perle for turgåere og båtturister. Gamle fortøyninger for seilskutene, en og annen grunnmur og restene av en isdam er vitnesbyrd fra industrien på stedet.

Berg gamle kirke og Manvik

Det lille dalføret fra Hallevannets utløp ned til fjorden har en svært så variert og spennende historie. Kult, religion og makt har satt dype spor her fra jernalderen og langt frem mot vår tid.

Tanum, Aske, Gui og Brunla

Landskapet er typisk for søndre Vestfold med brede sletter og lave åser lett skrånende fra raet mot sjøen. Her finnes steinalderboplasser, gravhauger, rester av gamle gårder og veier. Tidsdybden og variasjonen i kulturminnene gir området høy verdi.

Fredriksvern og Citadelløya

Fredriksvern verft er et av de best bevarte militære anlegg fra barokktiden i Danmark-Norge. Den eldste delen ble bygd på Citadelløya i 1677. Fredriksvern med Citadelløya rommer mer enn 300 års militærhistorie.

Herregården og Tollerodden

Herregården ble reist som residens for grev Ulrik Frederik Gyldenløve. Den ble påbegynt i 1674 og sto ferdig til hans tredje bryllup i 1677. På Tollerodden etablerte tollere seg allerede i 1684. Området har velbevarte miljøer fra 16- og 1700-tallet.

Hammerdalen

Sagbruk og jernverk forandret Hammerdalen fra en stri elvedal til et levende og viktig industrisamfunn. De siste tiårene har den 600 år gamle industrihistorien blitt omdannet til en bydel med boliger, næringsvirksomhet og møteplasser for kunst og kultur.

Bøkeskogen

Bøkeskogen er en grønn lunge med intakte kulturminner tett på byen. Her finnes boplasser, gravhauger og gamle veier. Bøkeskogen lå senere under Herregården i Larvik. Området har lenge vært viktig for friluftslivet og den lokale identiteten.

Bisjord

Bisjord er en fredet lystgård fra 1800-tallet. Den forteller om et klassesamfunn i nedre Lågendalen. Lystgården har beholdt åpne områder rundt seg og kontakten med elven som var den viktigste transportåren.

Kaupang, Huseby, Lunde og Gjerstad

Arkeologiske undersøkelser på Kaupang har vist at handelsstedet “Sciringes heal”, kjent fra skriftlige kilder på slutten av 800-tallet, kanskje lå her i Tjølling. Sammenhengen mellom sjøen, gårdene og kaupangen er tydelig. Kulturmiljøet har internasjonal verdi.

Bommestad veiminne

Bommestad har nasjonal verdi som veiminne. Dette er et av landets nøkkelområder til kunnskap om veihistorie. Området omkring Roligheten – Rauan viser gamle, intakte landskaps- og bosetningsstrukturer.

Hedrum kirke og gravfelt

Hedrum kirkested er et godt eksempel på sammenheng mellom kult og religion i hedensk og kristen tid. Dagens kirke er fra 1150. Det kan ha stått en eldre kirke her før. Og aller eldst er gravhaugene som ble lagt her lenge før kristendommen kom til bygda.

Jåberg, Istrehågan, Marumdalen, Haugen og Vestad

Veisystemet, gårdsnavnene og kulturminnene forteller at dette jordbrukslandskapet er svært alderdommelig. Landskapet er typisk for søndre Vestfold. Mest kjent av kulturminnene er steinsetningene på Istrehågan og helleristningene på Haugen.

Auve

Tunet på Auve er fredet. Gården har flere hundre år lang historie. Nordvest for gården ligger en 6000 år gammel boplass som er svært viktig for forskning på yngre steinalder. Området var bosatt også i jernalderen.

Gokstad

Gokstadhaugen ble gravd ut i 1880. Verden fikk for første gang se et vikingskip og skattene vikinghøvdingens grav. Gokstadfunnet er blant våre viktigste bidrag til verdens historie. Kulturmiljøet rommer mytiske stedsnavn og flere tusen år gamle boplasser.

Fevang

Fevanggårdene ligger på raet sammen med mange andre gamle gårder. Det er tette forbindelser mellom jernaldergårdene, gravfeltene og ferdselsveier.

Stokke prestegård og kirkested

Stokke kirke og prestegård ligger i et kultisk landskap. Kirken troner samme sted som en forlengst forsvunnet kirke fra katolsk middelalder. Gravhauger fra hedensk tid finnes sør for prestegården, og nord for den lå det også mange graver før i tiden.

Sundåsen, Bogen og Langøy

Kystfortet på Sundåsen er viktig norsk militærhistorie. Dette og Melsomvik havn var to av de viktigste stedene under unionsoppsløsningen i 1905. Bogen og Strand var levende strandsteder fra 1600-tallet av. Kulturmiljøet viser nære forbindelser med sjøen.

Høyjord stavkirke

I kanten av jordbrukslandskapet på Høyjordplatået troner den eneste bevarte stavkirken fra middelalderen i Vestfold.

Hella, Skjærsnes og Melsom

Kulturmiljøene på hver sin side av Vestfjorden har felles historiske røtter. Veier, gravminner, gamle gårder, ferjesteder, ladestedet Hella og tettstedet Melsomvik dekker flere hundre år med sjøen som viktigste forbindelsen mellom Nøtterøy og fastlandet.

Mellom Bolæren

Mellom Bolæren har spor fra krig og fred, fra skipsfart, karrig landbruk og bronsealderens mytiske forestillinger om havet. En liten øy kan romme lang og variert historie.

Slottsfjellet og Tønsberg middelalderby

På Slottsfjellet ligger restene av Tunsberghus, Norges største borganlegg i middelalderen. Borgen er uløselig knyttet til middelalderbyen og kongssetet. Borgen og byen har nasjonal verneverdi.

Jarlsberg hovedgård

Jarlsberg hovedgård er et av landets best bevarte slottsanlegg. I vikingtid var gården kongseie, og gravhaugene i Store og Lille Gullkronen samt Farmannshaugen viser at mektige slekter har hatt sete her. Landskapet er ikke brutt opp av ny bebyggelse.

Oseberghaugen og Slagendalen

Slagendalen med Oseberghaugen er et av Norges viktigste historiske områder. Osebergskipet med alt gravgodset er i seg selv tilstrekkelig til å sette Norge og Slagendalen på kartet i internasjonal bevissthet. Dalen rommer også flere tusen års bosetning.

Edvard Munchs hus

Edvard Munch (1863-1944) er landets fremste maler. Eiendommen i Åsgårdstrand er det eneste bevarte hjemmet hans. Mange av de mest berømte bildene hans har motiv fra Åsgårdstrand og stranden nedenfor eiendommen. Stedene kan oppleves den dag i dag.

Borre

Landskapet fra Langgrunn i nord til Fjugstad i sør er et lite stykke norgeshistorie. Jernalderens aristokrati har satt monumentale spor i Borreparken. Skogsområdene i sør skjuler dyrkningsspor fra eldre jernalder frem til i dag.

Karljohansvern, Indre havn, Løvøya og Falkensten

Karljohansvern Orlogstasjon står i en særklasse som militærhistorisk kulturminne. Løvøya kapell var valfartsted. Og storgården Falkensten var en gang adelig. Sjøen skjuler trolig skipsvrak. Området viser stor bredde i typer og alder på kulturminner.

Linnestad

Snorre Sturlason beskriver to slag på Re på 1100-tallet. Ett av dem er oppdaget på Linnestad. Dette er Nordens eldste påviste slagsted. Rester av veier og graver viser at området er et gammelt knutepunkt.

Våle prestegård og kirke, Kaupang, Huseby og Guåker

Landskap og gårdsnavn fra Våle prestegård i syd til Guåker i nord er nøkler for å forstå hvordan samfunnsfunksjoner var spredt på gårdene i førkristen tid.

Holmsvannet og Revåvannet

Området rundt Holmsvannet og Revåvannet er et av de riktig gamle bosetningsområdene i indre Vestfold. Gravfelt, gårdene og veiene viser alderdommelige mønstre. Mellom vannene ligger bygdeborgen på Tjuvberget omgitt av skoger som før var setermark.

Eidsfoss

På begge sider av vannfallet mellom Bergsvannet og Eikeren i Hof ligger et av landets best bevarte industri- og jernverkssamfunn. Bebyggelsen speiler det gamle klassesamfunnet. Eidsfoss er et levende kultur- og bomiljø også i dag.

Berger og fossekleiva

Berger og Fossekleiva er et viktig eksempel på industri- og sosialhistorie fra slutten av 1800-tallet. Den nære forbindelsen mellom tekstilindustri, vannkraft og havet som transportåre er tydelig. Mye av det historiske bygningsmiljøet er i bruk i dag.

Vesetrene

Åkrer, steinrøyser og husrester på Vesetrene forteller om gammel utmarksbruk på en seter eller kanskje en forsvunnet gård. Sporene er viktige kilder til kunnskap om seterbruket i hele Vestfold.

Hanekleiva

I denne fjellskråningen ligger flere tusen år gammel veihistorie. Akkurat her hvor åsen mellom kysten og innlandet er overkommelig, er veiminnene tett sammenvevd med landskapet.