Lytt til tekst
SØK MENY

Gokstadhaugens hønsehauker

Gå direkte til

Jakt med falk var utbredt i vikingtidens aristokrati.

Gokstadmannen ble stedt til hvile rundt år 910 e.Kr. I 1880 ble gravhaugen åpnet og det berømte skipet hentet ut. Blant gravgavene lå to hønsehauker. Dette er første sikre funn av rovfugler i en norsk jernaldergrav. Funnet bekrefter at falkonering var utbredt blant vikingtidens aristokrater.

Gammelt svarthvittbilde av et delvis ødelagt skip ligger i bunnen av en haug. Arbeidere står omkring skipet.

Gokstadskipet under utgraving i 1880. Skipet og gravgavene ble hentet ut av haugen. Men store deler av monumentet ble liggende urørt. Foto: Ukjent.

Falkonering

Falkonering er kunsten å ha og å jakte med rovfugler. Begrepene hauk og falk ble i middelaldren brukt om hverandre. I moderne tid settes et skille mellom jakt med falker og hauker, på engelsk inndelt i falconering og hawking.

Hester, hunder og hauker

I skipsgraven i Gokstadhaugen er det gjort funn av 12 hester, syv hunder og to hønsehauker. Fuglene og dyrene var viktige i gravritualene. I tillegg forteller de om jaktens rolle i vikingtidens krigerideologi. Også på Borre er det gjort funn som kan tyde på at det lå én eller flere falker i Skipshaugen.

Her kan du lese mer om Gokstadhaugen.

Hester og hunder er funnet i mange norske jernaldergraver. Oddsene er imidlertid små for at man skal finne spor etter en rovfugl. Fuglene har en lett beinstruktur som gjør dem til raske og dyktige jegere. Beina går lett i oppløsning i jorda, og det er vanskelig å finne rester av dem nå 1000 år senere. Arkeologene er prisgitt hvordan beina er behandlet i selve gravleggingen, hvordan utgravingen ble utført, hvordan beina ble dokumentert og tatt vare på og hvilke analyser som er gjort i ettertid. Det er bare de ekstremt gode bevaringsforholdene i Gokstadhaugen som gjør at hønsehaukene her kunne spores.

I falkonering, som i annen jakt, inngår hester og hunder. I tillegg til hunder spesialisert til jakt på hjort, bjørn, ulv, hare og annet vilt, var det også behov for spesialtrente hunder til forskjellige rovfuglbiotoper. Fuglene og hundene måtte være vant til å jobbe sammen. Det betyr at hundetyper i gravfunnene forteller hvilken type jakt vi står overfor.

Falkefangst i vikingtiden og middelalderen

Falkefangsten var omfattende i Norge. Da Håkon Jarl skulle betale danskekongen Harald Blåtann for den delen av Norge han hadde overtatt, fortelles det at jarlen betalte 100 mark gull og 60 falker eller hauker i skatt. Det viser at det foregikk organisert fangst i Norge senest på slutten av 900-tallet, og at Harald Blåtann visste å verdsette fangsten. I middelalderen ble falkene viktige brikker i de norske kongenes gavebyttenettverk.

Rovfugler i svenske graver

I Sverige har man hatt mer oppmerksomhet rettet mot bevaring og analyser av dyrebein fra utgravninger. Arkeologen Maria Vretmark mener falkonering ble introdusert i Sverige på slutten av 400-tallet. Det eldste funnet av en hønsehauk, hunder og flere andre dyr kommer fra en av storhaugene ved Gamla Uppsala. Vretmark viser til 18 kjente funn av rovfugler i svenske graver fra 500- til 900-tallet. Rovfuglene finnes i gravene til samfunnseliten. De hadde forbindelser over store områder. Funnene i Gokstadhaugen viser at den døde var del av dette politiske nettverket.

Hønsehauken

Det er ikke overraskende at det er nettopp hønsehauker vi finner i Gokstadhaugen. Hønsehauken finnes lokalt. Den er en kraftig fugl som synes godt i jakten. Den er en allsidig jeger og jakter på alt fra kråke, hakkespett og skogsfugl til ekorn og harer. Et skogkledd landskap var optimalt for jakt med hønsehauken.

Hønsehauk som sitter på en mosegrodd gren.

I sagaen om Olav den Hellige forteller Snorre at sveakongen Olav Eiriksson tidlig en dag var ute og rei med hauker og hunder, og mennene hans fulgte ham. Da de slapp haukene, drepte hauken til kongen to orrfugler i samme flukten. Jaktmåten og det faktum at det bare er én rovfugl som jakter orrfugl, forteller oss at Olav brukte en hønsehauk denne morgenene i år 1030.

Krigstrening

I sagaene er veidekonge (jaktkonge) en hedersbetegnelse. Kongen jaktet gjerne sammen med krigerfølget sitt. Vi ser også at jakten var forbundet med risiko. Den var ikke bare matauk, men en symbolsk handling. Gjennom jakten lærte de unge fyrstene ferdigheter de senere ville trenge i krig. Og for de etablerte krigerne var det en god måte å holde seg i form på. Kanskje var falkonering i jernalderen en handling som sørget for å opprettholde verdensordenen.

Rovfuglen - aristokraten - arkeologen

Falken står øverst i næringskjeden i naturen. Den dreper for å leve, den er spesialisert og kan felle et bytte større enn den selv. Den kan kontrolleres, men aldri temmes. Rovfuglen blir tidlig et symbol for aristokratiet. For mannen i Gokstadhaugen var hønsehauken en naturlig og symbolmettet del av gravgodset. For arkeologen er de artsbestemte beina en døråpner inn til en eksklusiv jaktform.

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?