Lytt til tekst
SØK MENY

Grimestadskatten

I Norge vet vi om omtrent 160 edelmetalldepoter. Grimestadskatten er det største av fem depoter i Vestfold.

På Grimestad i Stokke skulle noen bønder ta opp poteter i 1936. Hvor mye poteter de fant vet vi ikke, men de fant en sølvskatt fra vikingtid på nesten 2 kilo.

Svarthvittbilde av mynter, ringer og snodde tråder.

Gjemt og glemt?

Siden slutten av 1800-tallet har forskere prøvd å finne ut hvorfor edelmetaller ble gjemt bort. Og hvorfor de ikke ble gravd frem igjen. Den vanligste oppfatningen har vært at folk brukte jorda som “bank” – at sølv- og gullsakene rett og slett var verdisaker som ble gjemt bort for å ligge trygt i urolige tider, og at eieren ble forhindret fra å finne dem frem igjen. Kanskje døde han brått, kanskje måtte hun flykte. Så var det ingen igjen som visste om at sakene eksisterte.

Gudeoffer

Kanskje ble verdisakene gravd ned eller gjemt bort som offergaver for å blidgjøre gudene og opprette vennskapsallianser med dem. Akkurat som man brukte gaver til å knytte allianser mellom enkeltmennesker eller familier i samfunnet ellers. Om depotet var en offergave, skulle den jo ikke tas opp igjen av jorda.

I gudediktet Håvamål snakker Odin om hvor viktig gaver er 

Klær og våpen
er vennegaver,
slikt gjør vennskapet synlig;
det varer lengst
om lykken er god,
når vennene veksler gaver.

 Det tok 1000 år før Grimestadskatten ble oppdaget. Det er en gåte hvorfor noen gravde sølvet ned i bakken. Foto: Kulturhistorisk museum.

Edelmetalldepoter i andre land

Funnene ble før kalt ”skattefunn” eller ”sølv- og gullskatter”. Nå sier vi forskere “depotfunn” eller “edelmetalldepot”.

I Europa har folk gravd ned edelmetaller i jorda eller lagt dem ned i vann og fjellsprekker siden bronsealderen for 3-5000 år siden. På 400-tallet var det vanligst å gjemme bort gull, mens i vikingtid og tidlig middelalder var det mest sølv som gjaldt. Folk gravde ned både smykker, mynter og andre gjenstander.

På Gotland er det spesielt mange sølvdepoter. Men edelmetalldepoter finnes også i alle landene rundt Østersjøen, i Skandinavia, på de Britiske øyer og i området fra Elben til Russland. Cuerdale-depotet fra Storbritannia er blant de mest kjente.

    • Sølvskatten kom for dagen under potetopptaking på Grimestad i Stokke i 1936.
    • Skatten dateres til år 921.
    • Skatten veier hele 1850 gram og består av 18 armringer, 4 barrer, 46 hele og 9 halve arabiske mynter og 500 gram hakkesølv.
    • Hakkesølvet er sølvbiter brukt som betalingsmiddel i stedet for penger. Blant hakkesølvet var det deler av armringer, ringspenner, barrer og sølvmynter.
    • Her kan du se bilder av skatten (unimus.no).