Lytt til tekst
SØK MENY

Linnestad

Snorre Sturlason beskriver to slag på Re på 1100-tallet. Ett av dem er oppdaget på Linnestad. Dette er Nordens eldste påviste slagsted. Rester av veier og graver viser at området er et gammelt knutepunkt.

hender som holder et kartHøsten 2010 slapp jubelen løs i riksmedia: Slagsted funnet i Re! Siden 2007 hadde arkeologer og historikere lett etter stedet eller stedene der "slagene på Re" utspant seg i 1163 og 1177. De hadde studert landskapet, undersøkt satelittbilder og gamle funn. Deretter ble utvalgte områder gjennomsøkt. På jordene under Søndre Linnestad fant metallsøkerne pilspisser, spydspisser og fire gjenstander som kan være pilspisser funnet i jorden på Linnestad.mange andre gjenstander. Nøye studier av gjenstandene slo fast at 1163-slagstedet var funnet.

 

 Sagaen

Sagaen Fagrskinna fremholdt Dinnduxstađum som stedet der Sigurd jarl ble overrasket av Erling Skakke i 1163. Navneforskere hadde allerede antatt at navnet kunne være en forvanskning av gårdsnavnet Linnestad. Sagaen sa også at slagstedet var ved en liten elv eller bekk og at det over den gikk en bro, eller klopp som den lokale betegnelsen er. Og rett nok: rett ut og vest for Linnestad går det fortsatt ei lita elv, og på andre siden av denne ligger fortsatt Kloppgårdene innunder Kloppåsen!

I Heimskringla står det poengtert at baglerne og birkebeinerne fylket seg på hver sin side av en elv. Alt tyder på at det dreier seg om Storelva i Re. Slagstedet ble funnet mellom denne elva og gården Linnestad søndre.

Landskap med Storelva

Snorre skriver om slaget som sto 18. februar 1163: «Da fekk Erling høyre at Sigurd jarl og flokken hans ikkje var langt derifrå [Tønsberg], oppe på Re. Og da gav Erling seg på veg frå byen og hadde med seg alle dei av bymennene som var stridsføre og væpna, og like eins kjøpmennene, så nær som tolv mann som var att og heldt vakt i byen». Etter å ha kommet fram til Ramnessletta i kveldingen, slo Erling og hæren hans seg ned for å vente på dagslyset. Etter hvert ble Sigurd klar over at fienden var i bygda. «Da det tok til å lysne, gav dei seg til å fylke mannskapet på begge sider. Sigurd jarl fylka oppe på ei brekke ovanfor brua, mellom den og garden Ramnes; ei lita å renn der. Erling fylka på den andre sida av åa (…) Hæren til Erling Skakke ville gå fram til brua, men Erling bad dei snu opp langs åa. Denne åa er lita, sa han, og det er lett å komme over, for det er flatt på begge sidene». Erling Skakke, som da var regjerende konge, vant slaget. Sigurd jarl ble drept. Så mye som 2150 mann skal ha deltatt i slaget!

Erik Werenskjolds tegning av slaget på Re

I januar 1177 hadde en ny opprørsflokk – birkebeinerne – samlet seg mot Erling Skakke og sønnen Magnus som hadde tatt over etter faren som konge. Birkebeinerhæren var ledet av Øystein Møyla («den vesle møya»). Magnus oppholdt seg i Tønsberg sammen med Orm kongsbror og holdt julegjestebud da han fikk høre om fiendeflokken på Re. De dro raskt av gårde: «Det låg mykje snø, og det var fælt kaldt. Da dei kom til garden [Ramnes], gjekk dei ut or tunet og fylka utanfor ved skigarden og trakka snøen hard. Dei hadde ikkje fullt femten hundre mann. Birkebeinarane var på den andre garden, og nokre var spreidde her og der omkring husa. Da dei fekk vite om hæren til kong Magnus, drog dei seg i hop og stilte seg i fylking».

Kong Magnus vant dette slaget, Øystein ble drept, og de av og birkebeinerne som ikke ble slaktet ned på stedet ble spredd for alle vinder. Vi vet ikke hvor på Ramnessletta 1177-slaget foregikk. Men rundt 3000 mann skal ha deltatt her.

Dronningen på Linnestad

I skogene ved Klopp og Linnestad finnes rester av mange gamle veier. De forbinder gårdsmiljøene med bygder i sør, øst og nord. I eldre jernalder ble en kvinne lagt i en enkel gravrøys på Linnestad. Da arkeologene gjorde utgravninger her, fant de gullsmykker og andre verdifulle gravgaver som hun hadde fått med seg. Det ligger flere store gravrøyser på toppene rundt Linnestad, Klopp og Hole vest i kulturmiljøet. Mange ligger i overgangen mellom skogsområdene og slettelandet.  Gravene forteller om bosetting lenge før middelalderens dramatiske begivenheter.

Landskap med gårder i bakgrunnen

Linnestad

Kart

Dette er ett av i alt 37 utvalgte kulturmiljøer med regional og nasjonal verneverdi i Vestfold. De skal gis spesielt godt vern nå og i fremtiden. Kulturmiljøene ble plukket ut under arbeidet med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk.

Kulturmiljøer i Vestfold

Tradisjonsfiske i Lågen

Laksefisket i Lågen var viktig for økonomien i mange hundre år. I vassdraget finnes spor etter flere forskjellige typer fiskeinnretninger.

Svenner

Svenner var allerede i middelalderen en viktig uthavn for lokale fiskere og andre sjøfarende. Fyret er fredet og tilgjengelig for allmennheten.

Nevlunghavn

Nevlunghavn har tjent som havn og fiskerleie med fiskemottak, los og tollstasjon. Tettbebyggelsen består av rundt 70 bygninger som til sammen er et viktig minne om fylkets kystkultur.

Mølen og Oddane fort

Områdene rundt Mølen og Oddane fort byr på kulturminner med høy opplevelsesverdi. Gravfeltet på Mølen troner på den monumentale istidsmorenen. Det fredete Oddane fort har et rikt bygningsmiljø fra siste verdenskrig og minner fra norsk militærhistorie.

Barkevik

Det en gang så travle industrisamfunnet er nå en bortgjemt, liten perle for turgåere og båtturister. Gamle fortøyninger for seilskutene, en og annen grunnmur og restene av en isdam er vitnesbyrd fra industrien på stedet.

Berg gamle kirke og Manvik

Det lille dalføret fra Hallevannets utløp ned til fjorden har en svært så variert og spennende historie. Kult, religion og makt har satt dype spor her fra jernalderen og langt frem mot vår tid.

Tanum, Aske, Gui og Brunla

Landskapet er typisk for søndre Vestfold med brede sletter og lave åser lett skrånende fra raet mot sjøen. Her finnes steinalderboplasser, gravhauger, rester av gamle gårder og veier. Tidsdybden og variasjonen i kulturminnene gir området høy verdi.

Fredriksvern og Citadelløya

Fredriksvern verft er et av de best bevarte militære anlegg fra barokktiden i Danmark-Norge. Den eldste delen ble bygd på Citadelløya i 1677. Fredriksvern med Citadelløya rommer mer enn 300 års militærhistorie.

Herregården og Tollerodden

Herregården ble reist som residens for grev Ulrik Frederik Gyldenløve. Den ble påbegynt i 1674 og sto ferdig til hans tredje bryllup i 1677. På Tollerodden etablerte tollere seg allerede i 1684. Området har velbevarte miljøer fra 16- og 1700-tallet.

Hammerdalen

Sagbruk og jernverk forandret Hammerdalen fra en stri elvedal til et levende og viktig industrisamfunn. De siste tiårene har den 600 år gamle industrihistorien blitt omdannet til en bydel med boliger, næringsvirksomhet og møteplasser for kunst og kultur.

Bøkeskogen

Bøkeskogen er en grønn lunge med intakte kulturminner tett på byen. Her finnes boplasser, gravhauger og gamle veier. Bøkeskogen lå senere under Herregården i Larvik. Området har lenge vært viktig for friluftslivet og den lokale identiteten.

Bisjord

Bisjord er en fredet lystgård fra 1800-tallet. Den forteller om et klassesamfunn i nedre Lågendalen. Lystgården har beholdt åpne områder rundt seg og kontakten med elven som var den viktigste transportåren.

Kaupang, Huseby, Lunde og Gjerstad

Arkeologiske undersøkelser på Kaupang har vist at handelsstedet “Sciringes heal”, kjent fra skriftlige kilder på slutten av 800-tallet, kanskje lå her i Tjølling. Sammenhengen mellom sjøen, gårdene og kaupangen er tydelig. Kulturmiljøet har internasjonal verdi.

Bommestad veiminne

Bommestad har nasjonal verdi som veiminne. Dette er et av landets nøkkelområder til kunnskap om veihistorie. Området omkring Roligheten – Rauan viser gamle, intakte landskaps- og bosetningsstrukturer.

Hedrum kirke og gravfelt

Hedrum kirkested er et godt eksempel på sammenheng mellom kult og religion i hedensk og kristen tid. Dagens kirke er fra 1150. Det kan ha stått en eldre kirke her før. Og aller eldst er gravhaugene som ble lagt her lenge før kristendommen kom til bygda.

Jåberg, Istrehågan, Marumdalen, Haugen og Vestad

Veisystemet, gårdsnavnene og kulturminnene forteller at dette jordbrukslandskapet er svært alderdommelig. Landskapet er typisk for søndre Vestfold. Mest kjent av kulturminnene er steinsetningene på Istrehågan og helleristningene på Haugen.

Auve

Tunet på Auve er fredet. Gården har flere hundre år lang historie. Nordvest for gården ligger en 6000 år gammel boplass som er svært viktig for forskning på yngre steinalder. Området var bosatt også i jernalderen.

Gokstad

Gokstadhaugen ble gravd ut i 1880. Verden fikk for første gang se et vikingskip og skattene vikinghøvdingens grav. Gokstadfunnet er blant våre viktigste bidrag til verdens historie. Kulturmiljøet rommer mytiske stedsnavn og flere tusen år gamle boplasser.

Fevang

Fevanggårdene ligger på raet sammen med mange andre gamle gårder. Det er tette forbindelser mellom jernaldergårdene, gravfeltene og ferdselsveier.

Stokke prestegård og kirkested

Stokke kirke og prestegård ligger i et kultisk landskap. Kirken troner samme sted som en forlengst forsvunnet kirke fra katolsk middelalder. Gravhauger fra hedensk tid finnes sør for prestegården, og nord for den lå det også mange graver før i tiden.

Sundåsen, Bogen og Langøy

Kystfortet på Sundåsen er viktig norsk militærhistorie. Dette og Melsomvik havn var to av de viktigste stedene under unionsoppsløsningen i 1905. Bogen og Strand var levende strandsteder fra 1600-tallet av. Kulturmiljøet viser nære forbindelser med sjøen.

Høyjord stavkirke

I kanten av jordbrukslandskapet på Høyjordplatået troner den eneste bevarte stavkirken fra middelalderen i Vestfold.

Hella, Skjærsnes og Melsom

Kulturmiljøene på hver sin side av Vestfjorden har felles historiske røtter. Veier, gravminner, gamle gårder, ferjesteder, ladestedet Hella og tettstedet Melsomvik dekker flere hundre år med sjøen som viktigste forbindelsen mellom Nøtterøy og fastlandet.

Mellom Bolæren

Mellom Bolæren har spor fra krig og fred, fra skipsfart, karrig landbruk og bronsealderens mytiske forestillinger om havet. En liten øy kan romme lang og variert historie.

Slottsfjellet og Tønsberg middelalderby

På Slottsfjellet ligger restene av Tunsberghus, Norges største borganlegg i middelalderen. Borgen er uløselig knyttet til middelalderbyen og kongssetet. Borgen og byen har nasjonal verneverdi.

Jarlsberg hovedgård

Jarlsberg hovedgård er et av landets best bevarte slottsanlegg. I vikingtid var gården kongseie, og gravhaugene i Store og Lille Gullkronen samt Farmannshaugen viser at mektige slekter har hatt sete her. Landskapet er ikke brutt opp av ny bebyggelse.

Oseberghaugen og Slagendalen

Slagendalen med Oseberghaugen er et av Norges viktigste historiske områder. Osebergskipet med alt gravgodset er i seg selv tilstrekkelig til å sette Norge og Slagendalen på kartet i internasjonal bevissthet. Dalen rommer også flere tusen års bosetning.

Edvard Munchs hus

Edvard Munch (1863-1944) er landets fremste maler. Eiendommen i Åsgårdstrand er det eneste bevarte hjemmet hans. Mange av de mest berømte bildene hans har motiv fra Åsgårdstrand og stranden nedenfor eiendommen. Stedene kan oppleves den dag i dag.

Borre

Landskapet fra Langgrunn i nord til Fjugstad i sør er et lite stykke norgeshistorie. Jernalderens aristokrati har satt monumentale spor i Borreparken. Skogsområdene i sør skjuler dyrkningsspor fra eldre jernalder frem til i dag.

Karljohansvern, Indre havn, Løvøya og Falkensten

Karljohansvern Orlogstasjon står i en særklasse som militærhistorisk kulturminne. Løvøya kapell var valfartsted. Og storgården Falkensten var en gang adelig. Sjøen skjuler trolig skipsvrak. Området viser stor bredde i typer og alder på kulturminner.

Linnestad

Snorre Sturlason beskriver to slag på Re på 1100-tallet. Ett av dem er oppdaget på Linnestad. Dette er Nordens eldste påviste slagsted. Rester av veier og graver viser at området er et gammelt knutepunkt.

Våle prestegård og kirke, Kaupang, Huseby og Guåker

Landskap og gårdsnavn fra Våle prestegård i syd til Guåker i nord er nøkler for å forstå hvordan samfunnsfunksjoner var spredt på gårdene i førkristen tid.

Holmsvannet og Revåvannet

Området rundt Holmsvannet og Revåvannet er et av de riktig gamle bosetningsområdene i indre Vestfold. Gravfelt, gårdene og veiene viser alderdommelige mønstre. Mellom vannene ligger bygdeborgen på Tjuvberget omgitt av skoger som før var setermark.

Eidsfoss

På begge sider av vannfallet mellom Bergsvannet og Eikeren i Hof ligger et av landets best bevarte industri- og jernverkssamfunn. Bebyggelsen speiler det gamle klassesamfunnet. Eidsfoss er et levende kultur- og bomiljø også i dag.

Berger og fossekleiva

Berger og Fossekleiva er et viktig eksempel på industri- og sosialhistorie fra slutten av 1800-tallet. Den nære forbindelsen mellom tekstilindustri, vannkraft og havet som transportåre er tydelig. Mye av det historiske bygningsmiljøet er i bruk i dag.

Vesetrene

Åkrer, steinrøyser og husrester på Vesetrene forteller om gammel utmarksbruk på en seter eller kanskje en forsvunnet gård. Sporene er viktige kilder til kunnskap om seterbruket i hele Vestfold.

Hanekleiva

I denne fjellskråningen ligger flere tusen år gammel veihistorie. Akkurat her hvor åsen mellom kysten og innlandet er overkommelig, er veiminnene tett sammenvevd med landskapet.