Lytt til tekst
SØK MENY

Vikingtid og jernalder

I Vestfold finnes både verdensberømte og mindre kjente minner fra vikingtiden.Vikingminnene forteller om makt og avmakt, treller, vikingkonger og aristokrater, religion, byfremvekst, håndverk, handel og ikke minst utferder. Vikingtid er perioden 800-1050 e.Kr.

 

Vestfold vil bli landets og Europas fremste vikingfylke. Fylkestinget vedtok i april 2015 en plan for dette arbeidet.

Her finner du planen (pdf).

Saksfremlegget til fylkestinget finner du her.

Fylkestingets vedtak finner du her.

Her finner du NRKs reportasje fra fylkestingsbehandlingen (nrk.no).

Offentlige myndigheter, museer, kommuner og frivillige organisasjoner trekker sammen for å nå målet.

Startet i 2007

Satsingen på vikingtid startet da fylkestinget vedtok en strategisk plan i 2007. Mange av prosjektene i den er gjennomført eller satt i gang. Her er de viktigste:

Saga Oseberg, kopien av Osebergskipet, ble sjøsatt i 2012.

Gildehallen på Borre sto ferdig i 2013.

En kopi av Klåstadskipet er under bygging.

Det planlegges formidlingssenter på Kaupang.

Oseberg, Gokstad og Borre søkes inn på UNESCOs verdensarvliste.

Forskningsprosjektet Gokstad revitalisert er gjennomført.

Vikingtid i Vestfold

Skiltede vikingsteder

Vestfold er full av kulturminner fra vikingtiden, en av våre oppgaver er å formidle dem. I dette prosjektet har vi skiltet en rekke steder.

Oseberg og Gokstadskjelettene

Vikingskjeletter ble hentet ut av gravhaugene. Mye tydet på at skjelettene i de berømte vikinggravene ble gradvis ødelagt. Sammen med Kulturhistorisk museum åpnet vi haugene og hentet ut skjelettene. Prosjektet viste at minst ett av dem kunne vært ødelagt et år senere.

Fuglefangst på Mølen

Det ligger rekker med små steinrøyser på gravfeltet på Mølen i Larvik. Er de fundament til fangstnett for fugl og ikke gravrøyser?

Farger og figurer i kongshallene

Vikingene var glade i farger og livlige motiver. Malt interiør og fargerike veggtekstiler viste status og fortalte historier.

Søylene i Gildehallen

Søylene inne i Gildehallen er laget som eksempler på hvordan vikingkongen kan ha vist frem sitt slektskap med gudene. Odinkulten og krigeraristokratiet står i sentrum. Her finnes konger, men også sterke kvinneskikkelser. Gaver overrekkes, og ekteskap blir inngått. Allianser bygges, mens helter og monstre kjemper rundt søylene. I den storslagne hallen skal makten synliggjøres og utøves.I 822 ville tilskueren nikket gjenkjennende til fortellingene på søylene. I dag trenger vi hjelp til å forstå bildene.

Falkefangst

Hvorfor ligger det rovfugler i nordiske jernaldergraver? Og hva drev hollenderne til fjells på 1500-tallet?

Drapsmaskiner på vinger

Rovfugler var for lenge siden elitens kostbare leketøy. Hvordan egnet forskjellige fugler seg til jakt?

Falkonering på Borre

En liten bjelle kan være det eneste bevarte sporet av falkefangst på Borre. Falken var svært verdifull og forbeholdt aristokratiet.

Gokstadhaugens hønsehauker

Jakt med falk var utbredt i vikingtidens aristokrati.

Falkonering

Krigerkonger, farao og falker. Falkonering var elitens syssel.

Vikingskip

Det er funnet fire vikingskip i Vestfold. Osebergskipet, Gokstadskipet, skipet i Skipshaugen på Borre og Klåstadskipet.

Kaupang

Kaupang var i vikingtiden et levende bysamfunn med 500 mennesker. Restene etter Norges eldste by ligger under jordene i Kaupangkilen i Larvik.

Grimestadskatten

I Norge vet vi om omtrent 160 edelmetalldepoter. Grimestadskatten er det største av fem depoter i Vestfold.

Borrehaugene

Borrehaugene har lenge vært sett på som minner fra rikssamlingen og vikingtidens kongemakt.

Gokstadhaugen

Gokstadhaugen ble utgravd i 1880. Tusen år etter at vikinghøvdingen døde.

Mølen og Oddane fort

Områdene rundt Mølen og Oddane fort byr på kulturminner med høy opplevelsesverdi. Gravfeltet på Mølen troner på den monumentale istidsmorenen. Det fredete Oddane fort har et rikt bygningsmiljø fra siste verdenskrig og minner fra norsk militærhistorie.

Kaupang, Huseby, Lunde og Gjerstad

Arkeologiske undersøkelser på Kaupang har vist at handelsstedet “Sciringes heal”, kjent fra skriftlige kilder på slutten av 800-tallet, kanskje lå her i Tjølling. Sammenhengen mellom sjøen, gårdene og kaupangen er tydelig. Kulturmiljøet har internasjonal verdi.

Hedrum kirke og gravfelt

Hedrum kirkested er et godt eksempel på sammenheng mellom kult og religion i hedensk og kristen tid. Dagens kirke er fra 1150. Det kan ha stått en eldre kirke her før. Og aller eldst er gravhaugene som ble lagt her lenge før kristendommen kom til bygda.

Jåberg, Istrehågan, Marumdalen, Haugen og Vestad

Veisystemet, gårdsnavnene og kulturminnene forteller at dette jordbrukslandskapet er svært alderdommelig. Landskapet er typisk for søndre Vestfold. Mest kjent av kulturminnene er steinsetningene på Istrehågan og helleristningene på Haugen.

Gokstad

Gokstadhaugen ble gravd ut i 1880. Verden fikk for første gang se et vikingskip og skattene vikinghøvdingens grav. Gokstadfunnet er blant våre viktigste bidrag til verdens historie. Kulturmiljøet rommer mytiske stedsnavn og flere tusen år gamle boplasser.

Fevang

Fevanggårdene ligger på raet sammen med mange andre gamle gårder. Det er tette forbindelser mellom jernaldergårdene, gravfeltene og ferdselsveier.

Slottsfjellet og Tønsberg middelalderby

På Slottsfjellet ligger restene av Tunsberghus, Norges største borganlegg i middelalderen. Borgen er uløselig knyttet til middelalderbyen og kongssetet. Borgen og byen har nasjonal verneverdi.

Jarlsberg hovedgård

Jarlsberg hovedgård er et av landets best bevarte slottsanlegg. I vikingtid var gården kongseie, og gravhaugene i Store og Lille Gullkronen samt Farmannshaugen viser at mektige slekter har hatt sete her. Landskapet er ikke brutt opp av ny bebyggelse.

Oseberghaugen og Slagendalen

Slagendalen med Oseberghaugen er et av Norges viktigste historiske områder. Osebergskipet med alt gravgodset er i seg selv tilstrekkelig til å sette Norge og Slagendalen på kartet i internasjonal bevissthet. Dalen rommer også flere tusen års bosetning.

Borre

Landskapet fra Langgrunn i nord til Fjugstad i sør er et lite stykke norgeshistorie. Jernalderens aristokrati har satt monumentale spor i Borreparken. Skogsområdene i sør skjuler dyrkningsspor fra eldre jernalder frem til i dag.

Våle prestegård og kirke, Kaupang, Huseby og Guåker

Landskap og gårdsnavn fra Våle prestegård i syd til Guåker i nord er nøkler for å forstå hvordan samfunnsfunksjoner var spredt på gårdene i førkristen tid.

Holmsvannet og Revåvannet

Området rundt Holmsvannet og Revåvannet er et av de riktig gamle bosetningsområdene i indre Vestfold. Gravfelt, gårdene og veiene viser alderdommelige mønstre. Mellom vannene ligger bygdeborgen på Tjuvberget omgitt av skoger som før var setermark.

Oseberghaugen

Oseberghaugen har gitt oss verdens rikeste gravfunn fra vikingtid. To kvinner lå i skipsgraven sammen med fantastisk treskjærerarbeid, og store mengder dyr.