Lytt til tekst
SØK MENY

Lærling, lærekandidat mm.

Gå direkte til

Det er mange muligheter for fullføre og bestå den yrkesfaglige delen av videregående opplæring. Under følger en beskrivelse av ulike opplæringsløp.

Lærling

Mer om lærlingordingen

Å være lærling betyr at du utdanner deg til et yrke ved å jobbe i en bedrift.

 

I bedriften får du både opplæring og praksis i et fag. I begynnelsen av læretiden går det meste av tiden med til opplæring, men etterhvert som du blir mer selvstendig, deltar du i de vanlige arbeidsoppgavene på arbeidsplassen. Du får lønn i læretiden og har de samme rettighetene og pliktene som andre ansatte i bedriften.

I de fleste lærefag foregår de to første årene av opplæringen i skole (Vg1 og Vg2). Deretter følger  to års læretid i bedrift (Vg3), hvorav ett år er opplæring og ett år er verdiskapning.

Normalt tar det fire år å oppnå et fag-/ svennebrev for lærlinger og kompetansebevis for lærekandidater. Det finnes noen unntak. Hvilke lærefag dette gjelder kan du lese mer om på Vilbli.no.

Det er også mulig å ha hele eller deler av læretiden ute i bedrift og kombinere det med å gå på Lærlingskole. Les mer om ordningen her

Dersom du tar sikte på å avlegge fag- eller svenneprøve i et lærefag er det krav til bestått fellesfag og programfag. Søknadsfrist for å søke om læreplass er 1. mars på Vigo.no for å komme med i den årlige formidlingen til læreplasser.

Det er også mulig å tegne lærekontrakt utenfor den ordinære formidlingen. Dette gjøres ved at bedriften søker ved å fylle ut Søknad om lærekontrakt og sende inn til Vestfold fylkeskommune.

Lærekandidat

Mer om Lærekandidatordningen

Lærekandidat kan være et alternativ for deg som vet det kan bli vanskelig å fullføre et fag- eller svennebrev. Lærekandidat er en grunnkompetanse, som kan bygges videre til yrkekompetanse.

Som lærekandidat inngår du en opplæringskontrakt med en lærebedrift. Det er ikke krav om at du må ha bestått fag på videregående skole. Det er mulig å få opplæringskontrakt rett etter ungdomsskolen, og det er heller ingen øvre aldersgrense.

Målet er at lærekandidaten skal:

  • ha opplæring etter en individuell plan
  • mestre opplæringssituasjonen
  • oppnå så høy kompetanse som mulig
  • bli best mulig kvalifisert for arbeidslivet

Søknadsfrist for opplæringskontrakt som lærekandidat er 1. februar på Vigo.no  for å komme med i den årlige formidlingen til læreplasser.

Den individuelle planen utarbeides ut fra hvilke mål den enkelte har forutsetning for å lære. Planen kan og bør justeres underveis i læretiden. Lærekandidatplanen danner grunnlaget for kompetanseprøven.

Ved opplæringstidens slutt vil lærekandidaten gå opp til en kompetanseprøve basert på de arbeidsoppgavene og målene man mener lærekandidaten behersker. Slik gir man lærekandidaten en dokumentasjon på oppnådd kompetanse i faget.

Etter noen års arbeidserfaring innenfor faget kan lærekandidaten fremstille seg til en fag-/svenneprøve, da som praksiskandidat. Se fanen praksiskandidat/voksen for mer informasjon.

 Praksisbrevkandidat

Mer om Praksisbrevkandidatordningen

Praksisbrevordningen er en 2-årig praktisk opplæring. For mange søkere kan 4 års opplæring være en lang vei frem til et avsluttet løp.

Praksisbrevordningen er et supplement til ordinær yrkesfaglig videregående opplæring hvor Praksisbrevet er et avsluttende fagnivå. Etter fullført opplæring skal praksisbrevkandidatene stå igjen med en kompetanse som arbeidslivet har behov for.

Målgruppe

Ordningen er i utgangspunktet åpen for alle, men er særlig rettet mot ungdom og rettighetselever som etter avsluttet grunnskole ønsker en mer praktisk opplæring. Søkerne til ordningen har svake skoleresultater fra ungdomsskolen og søker til yrkesfaglig utdanningsprogrammer i videregående opplæring. Dette er ungdom som vil stå i fare for å falle ut av videregående opplæring. Elevgruppen er arbeidsorienterte ungdommer som har lite motivasjon for ordinær skole.

Gjennomføring

  • Det legges vekt på praktisk opplæring de to første årene. Det blir gitt opplæring i fellesfagene Norsk, Matematikk og Samfunnsfag.
  • Kandidaten får rettigheter og plikter som en ansatt i bedriften etter arbeidsmiljøloven.
  • Opplæringen skjer med utgangspunkt i egne læreplaner som blir utarbeidet lokalt.
  • Læreplanene skal ta utgangspunkt i formålet for faget, og hele kompetasemål hentes fra et valgt. utdanningsprogram på Vg1, med relevante trinn som bygger på hverandre, i Vg2 og Vg3.
  • I tillegg skal kandidatene ha opplæring i norsk Vg1 og Vg2 (totalt 112t), matematikk Vg1 (totalt 84t) og samfunnsfag Vg2 (totalt 84t) . Opplæringen i disse tre fagene skal yrkesrettes og det skal gis ordinær vurdering.

Sluttvurdering

Opplæringen avsluttes med en praksisbrevprøve. Praksisbrevprøven skal prøve kandidatens kompetanse i faget slik den er beskrevet i den lokale læreplanen. Den gjennomføres etter samme prinsipp som fagprøven.  Praksisbrevkandidater skal i utgangspunktet ha bestått de fagene som er fastsatt for å få fremstille seg til prøve. Det utstedes et praksisbrev som dokumenterer kompetansen som er oppnådd.

Kompetanse

  • Etter disse to årene skal kandidaten kunne oppnå, og få dokumentert, en yrkeskompetanse som arbeidslivet kan bruke.
  • Praksisbrevet skal sees som et delmål på veien mot fullt fagbrev.
  • Kandidaten skal etter praksisbrevprøven kunne fortsette opplæringen og oppnå full kompetanse innen faget.

Økonomi 

Praksisbrevkandidaten skal ha lønn som avtales mellom kandidaten og bedrift.

Lærebedriften som tar inn kandidaten får tilskudd for begge årene. Hvis Fylkeskommunen tar ansvar for deler av opplæringen (eks. fellesfagsundervisning) blir tilskuddet tilsvarende forkortet.

 

Mer informasjon om ordningen finnes på vilbli.no

 

Fagbrev på jobb

 Fagbrev på jobb

 

Stortinget har i mai 2018 vedtatt å innføre ordningen "Fagbrev på jobb". Utdanningsavdelingen regner med å kunne godkjenne kontrakter etter denne ordningen fra neste årsskifte.

Hva er fagbrev på jobb? 

Fagbrev på jobb er en ordning der personer som er i lønnet arbeid kan bli realkompetansevurdert, få opplæring på arbeidsplassen og ta fagbrev på grunnlag av dette.   Du som allerede har en jobb, har minst ett års praksis i faget og som ønsker et fag- eller svennebrev, kan inngå en kontrakt med din arbeidsgiver om "Fagbrev på jobb". Det betyr at du som en del av din vanlige jobb får opplæring i lærefaget og beholder din vanlige lønn. Læretida blir beregnet ut i fra den praksisen du allerede har gjennom jobben, tidligere fullført videregående opplæring og en vurdering av din realkompetanse  Opplæringen vil omfatte både teoretisk og praktisk opplæring i programfagene.  Ordningen skal stille de samme kravene til kompetanse i faget og til gjennomføring av eksamener og fag- eller svenneprøven som for lærlinger eller praksiskandidater. Det er ikke krav om opplæring eller eksamen i fellesfag, men ordningen legger vekt på opplæring i grunnleggende ferdigheter i tilknytning til arbeidsoppgavene som utføres. 

Er ordningen aktuell for deg? 

Ordningen er beregnet for voksne i arbeidslivet som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har noe praksis fra lærefaget, men behov for noe veiledning og opplæring før de kan gå opp til fagprøven. Du må være i et arbeidsforhold og ha praksis tilsvarende ett år i full stilling for å kunne tegne kontrakt for Fagbrev på jobb.  

Hva kan du gjøre nå

Utdanningsavdelingen kan ikke godkjenne kontrakter for Fagbrev på jobb før reglene for ordningen er ferdig utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Det vil trolig skje i løpet av høsten 2018.  Du kan allerede nå likevel ta kontakt med din arbeidsgiver for å avklare om ordningen kan være aktuell for deg i bedriften.  Når de statlige reglene for ordningen er klare og du og din arbeidsgiver er enige om at du kan ta Fagbrev på jobb, kan dere ta kontakt med utdanningsavdelingen for godkjenning av kontrakten, og godkjenning som lærebedrift hvis det er behov for det. 

Du kan lese mer om ordningen her

 Likt og ulikt mellom opplæringsordningene

Likthetene mellom de ulike ordningene

I alle opplæringsordningene nevnt over tegner du både en opplæringskontrakt og en arbeidsavtale. I tillegg må du:

  • delta aktivt i både opplæring og verdiskapning i lærebedriften
  • medvirke til å skape et godt arbeidsmiljø og gode arbeidsforhold
  • Du har rett til å få den opplæringen som læreplanen fastsetter, men du har samtidig plikt til å delta aktivt for å nå opplæringens mål og til å delta i planleggingen og vurderingen i ditt eget læringsarbeid.
  • Du må møte til den prøven som lærebedriften melder deg opp til
  • Læretiden er fastsatt i lærekontrakten din ut fra en normal arbeidstid i faget
  • Du er arbeidstaker i lærebedriften med de rettigheter og plikter som følger av lover og tariffavtale bl.a. det som gjelder for arbeidstid, ferie og fridager
  • Som arbeidstaker har du krav på en skriftlig arbeidsavtale i tillegg til lærekontrakt. Arbeidsavtalen vil være tidsbegrenset til læretiden.

Hovedforskjellen mellom ordningen er at målet med opplæringen er ulikt.

Lærlingen skal nå alle målene i læreplanen, mens lærekandidaten og praksisbrevkandidaten sikter mot å mestre praktiske arbeidsoppgaver knyttet opp mot et begrenset antall læreplanmål. Andre forskjeller er kontraktstype og sluttprøve.

Vekslingsmodeller i fagopplæring

Mer om vekslingsmodeller 

Vekslingsmodeller er fireårige opplæringstilbud der innhold, kompetansemål og forholdet mellom fellesfag og programfag er lik som for hovedmodellen for yrkesfagene, som er to år i skole etterfulgt av to år i bedrift (2+2-modellen).

Vekslingsmodeller skiller seg fra 2+2-modeller ved at opplæringa i skole og bedrift skjer i en annen rekkefølge og veksler oftere.

Vekslingsmodeller skiller seg fra 1+3-modeller og 0+4-modeller ved at den totale opplæringstiden i skole og i bedrift ikke er særlig annerledes enn det som følger av læreplanverket.

  • Hensikten med vekslingsmodeller er å gi elevene tidligere kontakt med reelle arbeidssituasjoner lærefaget. Det kan være motiverende for mange.
  • En sterkere integrering av opplæringen som gis i skole og i lærebedrift kan gi bedre sammenheng i utdanningen og dermed bedre læring.
  • I vekslingsmodellene beholder elevene/lærlingene sitt skolemiljø ved overgangen til læretid, og kan beholde kontakten med medelever, lærere og skolens støttesystemer.

Det finnes ikke en standardisert definisjon av vekslingsmodeller. Flere fylkeskommuner prøver i dag ut ulike typer vekslingsmodell. I Vestfold fylkeskommune tilbyr Færder, Greveskogen, Re og Sandefjord videregående skoler ulike vekslingsmodeller.

 

Fagopplæring i skole

Informasjonsfilm om fagopplæring i skole

Vg3 i skole som alternativ til læreplass

De elevene som ikke får læreplass, får tilbud om å fullføre Vg3 fagopplæring i skole. I Vestfold får disse søkerne til læreplass tilsendt et brev der de blir oppfordret til å ta imot tilbudet om fagopplæring i skole. Ønsker du å vite mer kan du se denne  filmen

Vg3-alternativer

Mer om alternativer til læreplass i bedrift

De fleste elevene får læreplass og går over til å bli lærlinger i en virksomhet. Da spesialiserer de seg ytterligere i lærefaget de har valgt. Lærlingene forholder seg da kun til Vg3-læreplanen. Hver virksomhet må ha en intern opplæringsplan der de har tilpasset innholdet i læreplanverket til sin egen produksjon.

 

Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse

Noen elever velger bort læretid og søker istedet om å ta påbygging til generell studiekompetanse for yrkesfaglige utdanningsprogram på Vg3. Det er imidlertid en stor overgang for mange elever. 

Vg4 Påbygging til generell studiekompetanse

Dersom du har bestått fag eller svenneprøven har du rett til å søke om å ta påbygging til generell studiekompetanse etter læretidens slutt.

 

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?