Kommuneplanens arealdel

Gå direkte til

Kommuneplanens arealdel er en juridisk bindende plan for arealbruken i hele kommunen. Planen består av et plankart med tilhørende utfyllende bestemmelser. I tillegg kan kommunen gi retningslinjer som ikke har den samme juridiske binding som bestemmelsene.

Kommuneplanen revideres normalt hvert fjerde år. Kommunene gjennomfører da omfattende prosesser for at alle skal kunne holde seg orientert om planarbeidet og komme med sine innspill og synspunkter. Hvordan kommuneplanarbeidet planlegges gjennomført skal beskrives i et planprogram. Private vil ofte inviteres til å komme med forslag til arealdisponeringer i kommuneplanen. Forslag til nye utbyggingsområder konsekvensutredes og vurderes i forhold til både nasjonale, regionale og kommunens egne arealstrategier.  

Innspill til kommuneplanens arealdel

Private som ønsker å endre planstatus for et område, f.eks. for å åpne et område for utbyggingsformål, bør fremme sitt forslag gjennom kommuneplanprosessen. Kommunene åpner vanligvis for at private kan fremme slike innspill tidlig i prosessen. Kommunene gir normalt informasjon på sine nettsider om opplegget for og framdriften i planarbeidet. Innspill til kommuneplanen må ikke nødvendigvis avgrenses til egen eiendom, men kan omfatte et større areal hvis man mener det er nødvendig for å se tiltak i en helhetlig sammenheng. Om det foreslås omdisponering av andres eiendommer bør dette kommuniseres med andre grunneiere for å redusere risiko for senere konflikter om arealbruk. 

Innspill som er grundig beskrevet og godt begrunnet vil forenkle den videre behandlingen i kommunen. Innspill om endret arealbruk til kommuneplanen bør minst omfatte:

  • Kart i egnet målestokk som viser grense for området med gårds- og bruksnummer
  • Beskrivelse av området
    • dagens bruk
    • om området har spesielle verdier knyttet til kultur, natur eller landskap
    • andre forhold som er spesielt relevant ved området
  • Beskrivelse av formål med endringen
    • hvilke formål arealene ønskes arealet brukt til
    • hvor mye planlegges ev. bygget 

Kommunen kan velge å ikke ta innspill opp til behandling, f.eks. hvis de er i strid med nasjonale eller viktige regionale hensyn.

Arealdelens betydning for reguleringsplan

Kommuneplanen skal være førende for arealbruken i kommunen. Det vil si at forslag til arealbruk, infrastruktur, bestemmelser og krav i reguleringsplaner normalt skal samsvare med tilsvarende i kommuneplanens arealdel. Reguleringsplanen skal slik utgjøre en detaljering av hovedintensjoner for arealdisponeringer gitt gjennom den overordnete kommuneplanen (ev. kommunedelplaner).

Forslagsstillere vil i noen tilfelle ønske å fremme forslag til reguleringsplan som helt eller delvis er i strid med formålet i kommuneplanens arealdel. Avhengig av hvor stort avviket i forhold til overordnet plan er, må det påregnes vesentlig høyere krav til utredning og begrunnelse når det fremlegges et slikt planforslag. Dette gjelder avvik både i forhold til arealplankartet og de tilhørende utfyllende bestemmelser. Hvis tiltakene som kan gjennomføres etter en slik reguleringsplan kan føre til «vesentlige virkninger for miljø og samfunn», vil det kreves at det utarbeides konsekvensutredning.

Dersom endringen i forhold til vedtatt overordnet plan er i strid med regionale eller nasjonale interesser, må det påregnes innsigelse fra regionale myndigheter. For å redusere risikoen ved å gjennomføre et slikt planarbeid bør det tidlig i prosessen bes om at forslaget tas opp i regionalt planforum.