Læringsmiljø

Gå direkte til

Gjennom variert og relevant opplæring skal vi bidra til at elevene våre får kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør at de når sine mål og får et bra liv.

De fleste elevene våre har som målsetting å få studiekompetanse eller fagbrev. Disse elevene hjelper vi til å fullføre og bestå videregående med best mulig karakterer, alik at mange veier er åpne for videre utdanning og valg av yrke. Alle ungdommer har krav på et opplæringstilbud som er tilpasset deresevner og forutsetninger. Derfor har vi egne tilbud til de som har som mål å få en jobb uten fagbrev, de som har tilrettelagt arbeid som mål, og de som skal mestre livet i et dagsenter eller bofellesskap.

Skolen har også et eget tilbud til nyankomne unge innvandrere, som må lære norsk og bli kjent med det norske samfunnet.

Det er plass til alle typer ungdommer på Greveskogen, og mangfoldet av elever og utvalget i fagtilbud er viktige kvaliteter ved skolen.

Ordensreglement

Vestfold og Telemark fylkeskommune sitt nye ordensreglement.

Fraværshåndtering

Fraværshåndtering i videregående skole

Søke om godkjent fravær

 

Elevorganisasjoner

Elevrådet, skolemiljøutvalget og russestyret er sentrale elevorganisasjoner ved Greveskogen vgs.

Elevrådet

Elevrådet er elevenes høyeste demokratiske organ og har ansvar for å fremme elevenes interesser. Elevrådet består av representanter fra skolens klasser. Det er hver enktelt klasse som bestemmer hva elevrådet skal mene og satse på. Dette gjøres på elevrådsmøter, som arrangeres jevnlig, og på årsmøtet ved inngangen til hvert kalenderår.

Greveskogen vgs har et meget dyktig og aktivt elevråd. Elevrådet har betydelig innflytelse på skolens drift og utvikling. Elevrådslederen har en markant rolle på skolen, og det er stor interesse for å bli valgt inn i elevrådsstyret. Elevrådet gjennomfører hvert år ulike aktiviteter for å skape et godt skolemiljø, for eksempel grøtfest og Hei-uka.

Vilja Antonsen er ny elevrådsleder ved Greveskogen vgs.

Greveskogen videregående har et aktivt og sterkt elevråd som jobber for å fremme elevenes rettigheter og interesser. Elevrådet jobber for at skolen skal gi et best mulig utdanningstilbud i et godt psykososialt og fysisk miljø.

Antallet representanter i elevrådet varierer fra år til år, avhengig av antall klasser på skolen. Det er en tillitsvalgt og en vara for hver klasse. Normalt sett er det mellom 80-90 medlemmer i elevrådet.

 I tillegg kommer elevrådsstyret, som i perioden februar 2019 til februar 2020 ser slik ut:

 Elevrådet 2019Helene Viken tar over etter Vilja Antonsen

 

Elevrådsleder: Helene Viken 2STF

Nestleder: Maren Beate Ringvold Rønning 2STA

Sekretær: Dugagijn Osmanaj 2STF

Økonomiansvarlig: Fredrik Nielsen 1STF

Informasjonsansvarlig: Elionora Sjuls Kvernsmyr 2STG

Aksjonsleder: Sonja Siebenlist Smidsrød 2STF

Arrangementsansvarlig: Ruben Nordrum Henriksen 2MDA

Øvrig styremedlem: Anders Husby Vinghøg 2STF

Øvrig styremedlem: Christina Mchael Evensen 2STB

Yrkesfaglig representant: Hadish G. Hagos, 2MFA

SMU-leder: Belinda Rasmussen, 2STB

 

Skolemiljøutvalget

Gir råd til skolens ledelse om miljøsaker. Her kommer elevene med forslag til hva som bør gjøres for å forbedre miljøet. Mange viktige miljøtiltak starte med forslag i Skolemiljøutvalget: Gratis frokost alle skoledager og elevmentorordningen.

Russestyret

Blir valgt om høsten og jobber tett med skolens ledelse i forhold til hvordan russetiden kan være best mulig for elevene og skolen.

 

Studietimen

Elevlærere

Hver tirsdag kan elevene jobbe med skolearbeid på biblioteket fra kl. 15.00-16.30. Studietimen er et møtested for alle elever som vil jobbe alene eller i grupper. Dyktige elevlærere hjelper til ved behov. Vi serverer gratis varm mat.

Frokost

Frokostservering

Hver morgen før skolestart fra kl. 07.30 serverer vi gratis havregrøt til elevene våre. Rakk du ikke frokosten denne morgenen, kan du få en god og energirik start på dagen med varm og fersk havregrøt.

Kontaktlæreren

Kontaktlæreren er elevens nærmeste kontakt- og omsorgsperson på skolen og skal følge opp skolegangen med tanke på faglig utvikling, sosiale forhold i skolehverdagen, fravær og andre personlige forhold der det er behov for det. Kontaktlæreren skal bl.a.:

•          skape trygghet for den enkelte og legge til rette for et godt læringsmiljø

•          sørge for at klassen fungerer og møter holdes

•          informere og holde elever oppdatert om forhold på skolen

•          gjennomføre elevsamtaler, minimum to per år

•          veilede elever om læring og læringsmål

•          være ansvarlig for kontakt mellom skole og hjem

•          påse at elevenes rettigheter ivaretas

•          registrere og følge opp fravær

•          koordinere arbeidet i ulike team rundt eleven

•          utarbeide og vedlikeholde planer og annen dokumentasjon som skal følge den eller de som har krav på det

•          sørge for at elevene får den tilrettelegging de har krav på, og følge opp denne

 

Kontaktlæreroversikt

Skoleåret 2019-2020 har vi 19 klasser på studiespesialisering og tre klasser på musikk, dans og drama. I tillegg har vi fire klasser på restaurant- og matfag, ni klasser på service og samferdsel, én innføringsklasse og én TAF-klasse. Totalt 37 klasser.

Oversikt over kontaktlærere og rådgivere i de ulike klassene

 

 

Klasse

Kontaktlærer

Rådgiver

Ansvarlig studierektor

INF 1

Jorunn Kruger

Kjersti Ottesen

Olav Brathagen

1MDA

Heidi Germann

Kjersti Ottesen

Olav Brathagen

1 RMA

Kristin Lervold

Inger Nedre-Flo

Marit Bjerknes Rød

1 RMB

Hege Hambo

Inger Nedre-Flo

Marit Bjerknes Rød

1 SSA

Roy Andersen

Inger Nedre-Flo

Marit Bjerknes Rød

1 SSB

Renate Gjermundsen

Maria Eide

Marit Bjerknes Rød

1 SSC

Berit Salberg

Maria Eide

Marit Bjerknes Rød

1 SSD

Rita Valle

Maria Eide Marit Bjerknes Rød

1 SSE

Vibeke Nygård

Maria Eide Marit Bjerknes Rød

1 STA

Tone Bergan

Nina Mello

Inger Therese Fjeld

1 STB

Trine Lia

Kjersti Ottesen

Inger Therese Fjeld

1 STC

Lynn Wagner og Heidi Tylden

Leslie Olsen

Inger Therese Fjeld

1 STD

Eva Høijord

Leslie Olsen

Inger Therese Fjeld

1 STE

Karianne Gamkinn og Elise Bærevar

Nina Mello

Gro Volmert Lorck

2 KSA

Rina Myrrusten

Inger Nedre-Flo

Marit Bjerknes Rød

2 MFA

Elizabeth Rose Skottheim

Inger Nedre-Flo

Marit Bjerknes Rød

2 MDA

Camilla Hellern

Kjersti Ottesen

Olav Brathagen

2 SSA

Eli Indrebø Bruun

Inger Nedre-Flo

Marit Bjerknes Rød

2 SSB

Svein Erik Lauritzen

Inger Nedre-Flo

Marit Bjerknes Rød

2 SSC

Stine I. Solberg

Maria Eide Marit Bjerknes Rød

2 SSD

Øyvind Kristiansen

Maria Eide

Marit Bjerknes Rød

2 STA

Andreas Jørgensen

Nina Mello

Inger Therese Fjeld

2 STB

Vidar Lunne

Nina Mello

Gro Volmert Lorck

2 STC

 

Ida Welhaven Heiberg

Nina Mello

Gro Volmert Lorck

2 STD

Invgild E. Linnestad

Kjersti Ottesen

Inger Therese Fjeld

2 STE

Harald Ekeli

Leslie Olsen

Gro Volmert Lorck

2 STF

Ulrik Bertnsen/Monica Gjerpe- Hansen

Leslie Olsen

Gro Volmert Lorck

3 MDA

Jørunn Stormorken/Svein Tore Ringøen

Kjersti Ottesen

Olav Brathagen

3 STA

Sven David Hansson

Nina Mello

Inger Therese Fjeld

3 STB

Ina Christophersen/Inger Braa

Nina Mello

Inger Therese Fjeld

3 STC

Are Mikkelsen

Nina Mello

Gro Volmert Lorck

3 STD

Bettina Skjelberg

Kjersti Ottesen

Gro Volmert Lorck

3 STE

Cecilie Lilleby

Leslie Olsen

Gro Volmert Lorck

3 STF

Monica Gjerpe-Hansen

Leslie Olsen

Gro Volmert Lorck

3 STG

Mette Beckmann

Leslie Olsen

Gro Volmert Lorck

3 STH

Per Erik Olsen

Kjersti Ottesen

Inger Therese Fjeld

4 TAF

Roy Andersen

Maria Eide

Marit Bjerknes Rød

Karakterskala

Karakter i fag

(Fra forskrift til Opplæringsloven § 3‒4) Dei enkelte karaktergradene har dette innhaldet:

a)         karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget

b)        karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget

c)         karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget

d)        karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget

e)        karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget

f)         karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget.

I enkelte fag kan det i stedet for tallkarakter benyttes vurderingen bestått / ikke bestått. Hvilke fag dette gjelder, er fastsatt i læreplanverket for Kunnskapsløftet. For å få karakteren bestått, skal vurderingen minst tilsvare karakteren 2.

Karakter i orden og oppførsel

(Frå forskrift til Opplæringsloven § 3‒6): I orden og i oppførsel skal ein av desse karakterane nyttast:

a)         God (G) Vanleg god orden og vanleg god åtferd

b)        Nokså god (Ng) Klare avvik frå vanleg orden og frå vanleg åtferd

c)         Lite god (Lg) I ekstraordinære tilfelle ved store avvik frå vanleg orden og frå vanleg åtferd.

Dette er kriteriene som brukes ved fastsetting av karakter i orden og oppførsel:

a)         Orden

Vurderingen i orden er knyttet til om eleven stiller forberedt til opplæringen, og hvordan elevens arbeidsvaner og arbeidsinnsats er. Anmerkning blir gitt hvis eleven uten gyldig grunn:

a.         kommer for seint til opplæringen

b.         møter uforberedt / ikke gjør lekser

c.         ikke leverer arbeid til avtalt tid

d.         ikke har med seg nødvendig utstyr

e.         ikke dokumenterer fraværet sitt til de frister som er satt

f.         ikke deltar aktivt i opplæringen i den form den gis

g.         ikke behandler utlevert utstyr på forsvarlig måte

h.         ikke følger verne- og sikkerhetsregler og bruker nødvendig arbeidstøy og verneutstyr

i.          ikke holder orden på arbeidsplassen sin og i fellesområder

b)        Oppførsel

Vurderingen av elevens oppførsel skal handle om hvordan eleven oppfører seg mot andre i skolesamfunnet, eksempelvis medelever, lærere og andre ansatte. Her vil det blant annet kunne trekkes inn om eleven tar hensyn til og har respekt for andre. Det understrekes videre at vurderingen i oppførsel ikke bare er knyttet til det som skjer i opplæringen, men også det som skjer utenfor. Det betyr blant annet at det som skjer i skoletiden, på vei til og fra skolen, arrangement i skolens regi, herunder skoleturer, vil kunne trekkes inn i vurderingen. Det som skjer i elevens fritid vil som hovedregel ikke kunne trekkes inn i vurdering i oppførsel.

Anmerkning blir gitt hvis eleven uten gyldig grunn:

a.         bevisst unnlater å møte til opplæringen uten gyldig grunn

b.         utøver uakseptabel språkbruk, mobbing, fysisk og psykisk vold eller annen truende eller krenkende oppførsel overfor andre

c.         bryter fylkeskommunens IKT-reglement

i.          uakseptabel nettetikk

ii.         uakseptabel atferd på skolens nettverk, web-områder, læringsplattform og liknende

iii.        uaktsom atferd som påfører skade på utlevert utstyr

d.         bruker mobiltelefon i timene uten etter avtale med lærer

e.         behandler bygninger, anlegg og utstyr, herunder elektronisk utstyr, på en uforsvarlig måte, og ikke følger regler for spesialrom

f.         røyker/snuser på skolenes område

g.         bruker, handler eller oppbevarer rusmidler på skolens område eller i forbindelse med arrangementer i skolens regi. Det er også forbudt å være påvirket av rusmidler

h.         sprer pornografi eller rasisme på skolen

i.          har med seg våpen eller andre farlige gjenstander på skolens område

j.          fusker på prøver, innleveringer eller i andre vurderingssituasjoner.

 

Framgangsmåte ved elevklager

Med elevklage menes klage på at elev ikke får oppfylt sine rettigheter (slik disse er beskrevet i Opplæringsloven, forskrift til Opplæringsloven, skolens ordensreglement og rutiner) eller klage på læreres undervisning, orden og adferd. En klar framgangsmåte ved elevklager skal bidra til å skape forutsigbarhet og trygghet, og skal sikre at klager får en rettferdig behandling.

Man skal alltid prøve å håndtere elevklager på lavest mulig nivå. De fleste klager bør behandles og løses ved direkte kommunikasjon mellom elev(er) og lærer. Partene i en klage skal medvirke til en saklig og konstruktiv prosess der siktemålet er å finne gode løsninger.

1.         Klagen skal først tas opp med den læreren klagen gjelder. Klagen skal være så konkret som mulig, og den bør begrunnes. Klagen kan framsettes skriftlig eller muntlig. En elev eller en gruppe elever som klager, kan ta med seg tillitseleven når klagen framsettes muntlig. Skriftlige klager skal alltid undertegnes. Når en hel klasse står bak en klage, bør den tillitsvalgte representere klassen. Dersom elev(er) synes det er vanskelig å kommunisere med lærer de vil klage på, kan klage formidles til den avdelingslederen som er lærerens nærmeste overordnede. Kontoret kan gi beskjed om hvem som er en lærers nærmeste overordnede.

2.         En lærer som mottar en elevklage, skal svare på klagen innen ei uke. Dersom lærer synes at klagen er uberettiget, skal dette begrunnes. Når klagen er helt eller delvis berettiget, finner lærer løsninger, gjerne i samarbeid med elevene.  Løsningene skal presenteres for elev(er) som har klaget.

3.         Dersom elev(er) mener at klage ikke følges tilstrekkelig opp av lærer, kan elev(er) fremme klage til påklagedes nærmeste overordnede. Klagen skal være skriftlig.

4.         Lederen som mottar klagen, skal innen to uker fra klagen er mottatt innhente opplysninger fra påklaget lærer, elev(er) som har klaget og eventuelle andre som kan bidra til å kaste lys over saksforholdet.

5.         Dersom leder mener at elevklagen er uberettiget, får eleven(e) en skriftlig melding om dette der beslutningen begrunnes. Dersom leder mener at klagen er helt eller delvis berettiget, innkalles påklaget lærer og elev(er) som har klaget til et møte, der hensikten er å finne konstruktive løsninger. Elever som er part i klage, har rett til å ta med foresatte (hvis de er under 18 år) og klassens tillitsvalgte. Lærere har rett til å ta med tillitsvalgte eller annen person. I møtereferatet skal det framgå hvilke tiltak som skal gjennomføres, når de skal gjennomføres, og hvem som har ansvaret for gjennomføring. Det skal også fastsettes et tidspunkt for evaluering av de tiltakene som skal gjennomføres. En skal søke å finne fram til tiltak som lærer og elev(er) er enige om. Dersom enighet ikke oppnås, avgjør leder hvilke tiltak som skal gjennomføres.

6.         Dersom elev(er) mener at lærer ikke følger opp vedtatte tiltak eller evalueringen viser at disse ikke har hatt tilstrekkelig effekt, går ny skriftlig klage til skolens rektor. Rektor gjennomfører samme prosess som beskrevet i pkt. 5

 

 

Skoledagen

Skoledagen på Greveskogen er bygget opp med fire daglige økter. I tillegg har vi fagdager på fredagene.

Skoledagen starter kl. 08.00 og slutter kl. 15.00.

1.økt: Kl. 08.00-09.30

2.økt: Kl. 09.40-11.10

3.økt: Kl. 11.50-13.20

4.økt: Kl. 13.30-15.00

Fagdagene tar utgangspunkt i faget på timeplanen din i en bestemt time, feks fagdag 4.time. Da er det faget du har i 4.time på fredager du har fagdag i. Dette gjelder alle elever uansett klasse og trinn.

Skoleruta

Her finner du oversikt over høstferie, juleferie, vinterferie og andre fridager i skoleåret.

Skoleåret 2019/2020

Skolestart høst: 19. august

Siste skoledag i 1. termin: 17. januar

Første skoledag i 2. termin: 20. januar

Siste skoledag vår: 19. juni

 

Skoleruta