Bruk av kilder i oppgaveskriving

Gå direkte til

Horten videregående skole har en felles standard for kildehenvisninger, litteraturliste og sitering i teksten når du skal skrive oppgaver.

Riktig kildebruk er et signal til leseren om at du bygger på kunnskap andre har kommet fram til, og at du er til å stole på i faglig sammenheng. Leseren kan da sette seg bedre inn i temaet teksten din handler om. Det er ikke nødvendig å vise til kilder hele tiden. Opplysninger som er allment kjent, noe alle vet, behøver du ikke å dokumentere. At Henrik Ibsen skrev "Et dukkehjem", er en slik opplysning. Du skal vise til kildene når du refererer til saker det er ulike oppfatninger om, og når du henter informasjonen din direkte fra noe andre har skrevet.

 

Sitering i oppgaven

Kilder kan siteres indirekte eller direkte. Korte, direkte sitater skal markeres med anførselstegn. Lengre sitater (mer enn tre linjer) kan du skille ut fra resten av teksten med ekstra linjeskift over og under.

Direkte sitat

Når du siterer en kilde direkte, må du være nøyaktig og sitere ordrett. Dessuten må du opplyse hvor sitatet er hentet fra. Navnet til forfatteren, utgivelsesår og sidetall settes i parantes like etter sitatet.
(Brandtzæg 2009:198)

  • Internett-tjenester brukes som aldri før og vi involverer oss i nettsamfunn som for eksempel Twitter, Snapchat og Facebook. "Vi blottlegger ofte navn, kontaktinformasjon og bilder, vi kringkaster status for hva vi gjør eller føler, og vi publiserer politiske, kulturelle og religiøse preferanser" (Brandtzæg 2009:198). Hvordan vil dette påvirke..

Indirekte sitat

Siterer du indirekte, gjengir du kildestoffet med egne ord. Da skal du ikke bruke anførselstegn. Indirekte sitater (mer enn tre linjer) kan du skille ut fra resten av teksten med ekstra linjeskift over og under. Navnet til forfatteren og utgivelsesår i parantes skal være med.
(Førde 2010)

  • Bloggingen har også økt i omfang og mange jenter har begynt å blogge.

    Unge kvinner utmerker seg ikke bare som populære bloggskribenter, de er også tallrike blant lesere og de som kommenterer. Jentenes dominans over bloggmediet representerer noe helt nytt og unikt. Det mener Mia Lövheim, sosiolog og post.doc ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Lövheim forsker på den svenske bloggeren og jentebloggene spesielt. Hun kjenner ikke den norske bloggosfæren i detalj, men vet at mange av de samme trekkene gjelder i Norge (Førde 2010).

    Vi kan dermed si at..
Kildehenvisninger i oppgaven: Harvard standard

Hovedregel for alle dokumenttyper
(Forfatterens etternavn publikasjonens utgivelsesår)

En forfatter/redaktør
(Bertnes 2005)

Når forfatternavnet er en del av teksten
Bertnes (2005) mener at ...

To forfattere
(Fossum og Meyer 2008)

Når forfatternavnene er en del av teksten
... påpeker Fossum og Meyer (2008) ...

Flere enn to forfattere
Førstnevnte forfatter etterfulgt av et al. (et al. er av latinsk opprinnelse og betyr "og andre")
(Våge et al. 2003)

  • Når forfatternavnene er en del av teksten...
    ... i følge Våge et al. (2003) stemmer budskapet ...

Kapittel fra bok med redaktør
Det henvises til den forfatteren som har skrevet kapitelet og ikke til redaktøren
(Brandtzæg 2009)

Tidsskriftsartikkel og avisartikkel
Det henvises til den forfatteren som har skrevet artikkelen
(Salomon 2010)

Offentlig informasjon
(NOU 2010:1)
(St.mld. nr. 44 (2008-2009))

Websider/elektroniske kilder
Det henvises til forfatter, organisasjon eller institusjon
(Førde 2010)

Litteraturliste: Harvard standard

Regler for utforming av en litteraturliste:

*Bøker

  • Etternavn, Initial. (År) Tittel på boka i kursiv. Sted:Forlag.

En forfatter

  • Dalen, O. (2009) Effektiv nettskriving. Oslo: Cappelen Damm.

To forfattere

Her skrives det begge forfattere med etternavnet først og etterfulgt med initial (fornavnet første bokstav).

  • Morken, M. N. og Stenkløv, T. M. (2010) Vårgleder. Oslo: Cappelen Damm.

Flere enn to forfattere
Ved flere enn to forfattere skal alle navnene oppgis i litteraturlista.

  • Taasen, I., Havnes, A. og Lauvås, P. (2004) Mappevurdering av og for læring. Med eksempler fra helse- og sosialfag. Oslo: Gyldendal Akademisk

Redaktør
Redaktøren settes på samme sted som forfattere, men man opplyser om at det er en redaktør og ikke en forfatter.

  • Boye, N. C. (Red.) (1994) Miljøkunnskap. Oslo: Universitetsforlaget.

Artikkel fra bok med redaktør
Informasjon om kapittelet kommer før informasjonen om selve boka. Artikkelens forfatter (utgivelsesår) Artikkelens tittel. I: Bokens redaktør (Red.), Bokens tittel i kursiv (artikkelens sidetall). Sted: Forlag.

  • Haug, P. (2002) Skulebasert vurdering. Opphav og utvikling. I: Haug, P. og Monsen, L. (Red.), Skolebasert vurdering. Erfaringer og utfordringer (s. 13-34). Oslo: Abstrakt.

*Artikkel fra tidsskrift

Etternavn, Initial. (År) Tittel på artikkel. I: Tittel på tidsskrift i kursiv, nr eller årgang, sidetall.

Informasjon om artikkelen kommer først, deretter fra hvilket tidsskrift artikkelen er hentet fra.

  • Salomon, I. (2010) I vinden som aldri før. I: Illustert vitenskap, 7, s. 20-27.

*Artikkel fra avis

Etternavn, Initial. (År) Tittel på artikkel. I: Navn på avis i kursiv, dato sidetall.
Dette ligner samme oppsett som tidsskriftsartikler, men her kreves det datoopplysninger.

Artikkel med forfatter

  • Marthinsen, R. W. (2010) Vikingene kommer I: Gjengangeren, 27.04. s. 21.

Artikkel uten forfatter

  • Gitarhelt under radaren. I: Tønsbergs Blad, 20.05.2010, s. 19.

*Offentlig informasjon

Utgiver/redaktør (År). Tittel i kursiv. (Serie). Sted: Forlag.

  • Departementene (2007). Oppskrift for et sunnere kosthold. Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011). Oslo: Departementene.
  • Samferdselsdepartementet (2009). På sikker vei. Vurdering av eit sjølvstedig for organ med tilsyn med veginfrastrukturen. (NOU 2009:3). Oslo: Departementenes servicesenter. Websider/elektroniske kilder

*Websider/elektroniske kilder

Forfatter/redaktør, Initial. (År) Tittel i kursiv. Url [Hentet fra Internett dag måned år].

Kan føres opp som trykte kilder, se eksemplene over. Internettadressen (url'en) skal alltid oppgis, sammen med datoen du leste eller lastet ned siden. Tips: kopier for eksempel informasjonen fra nettsiden inn i et Word-dokument eller lagre den på annen måte. Sidene kan være endret når læreren skal sjekke.

Internettsider med forfatter

  • Førde, K. E. (2010) Bloggprinsessene kommer. http://www.forskning.no/artikler/2010/april/248018 [Hentet fra Internett 29. april 2010].

Internettsider uten forfatter

  • Norge. http://www.globalis.no/Land/Norge [Hentet fra Internett 29. april 2010].
  • Astronomi. http://no.wikipedia.org/wiki/Astronomi [Hentet fra Internett 29. april 2010].

*Film

Tittel (Regissør, År)

  • Glasskår (Lars Berg, 2002)

*Muntlige kilder, samtaler, e-post, brev, forelesningsnotater o.l.

Skal ikke føres opp i litteraturlisten, men kun henvises til i teksten og i fotnoter

Disse kildene kan ikke søkes opp eller gjenfinnes av andre, og skal derfor ikke føres opp i litteraturlisten. Bruk fotnoter for å opplyse om muntlige kilder. For å kunne henvise til e-post eller brev, må avsender spørres om lov. Når det henvises til forelesningsnotater må læreren/foreleseren bekrefte at innholdet er gjengitt riktig.

*Illustrasjoner og kunstverk

Skal ikke føres opp i litteraturlisten, men kun henvisning under bildet. Der opplyses det om kunstnerens navn, verkets tittel og årstall

Et eksempel på en litteraturliste

Litteraturlisten starter på en ny side. Bruk litteraturliste som overskrift .Ordne litteraturlisten alfabetisk og bruk linjeskift mellom hver referanse.

Litteraturliste

Astronomi. http://no.wikipedia.org/wiki/Astronomi [Hentet fra Internett 29. april 2010].

Boye, N. C. (Red.) (1994) Miljøkunnskap. Oslo: Universitetsforlaget.

Dalen, O. (2009) Effektiv nettskriving. Oslo: Cappelen Damm.

Departementene (2007). Oppskrift for et sunnere kosthold. Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011). Oslo: Departementene.

Førde, K. E. (2010) Bloggprinsessene kommer. http://www.forskning.no/artikler/2010/april/248018 [Hentet fra Internett 29. april 2010].

Gitarhelt under radaren. I: Tønsbergs Blad, 20.05.2010, s. 19.

Glasskår (Lars Berg, 2002)

Haug, P. (2002) Skulebasert vurdering. Opphav og utvikling. I: Haug, P. og Monsen, L. (Red.), Skolebasert vurdering. Erfaringer og utfordringer. (s. 13-34). Oslo: Abstrakt.

Marthinsen, R. W. (2010) Vikingene kommer. I: Gjengangeren, 27. april s. 21.

Morken, M. N. og Stenkløv, T. M. (2010) Vårgleder. Oslo: Cappelen Damm.

Norge. http://www.globalis.no/Land/Norge [Hentet fra Internett 29. april 2010].

Salomon, I. (2010) I vinden som aldri før. I: Illustrert vitenskap, 7, s. 20-27.

Samferdselsdepartementet (2009). På sikker vei. Vurdering av eit sjølvstendig for organ med tilsyn med veginfrastrukturen. (NOU 2009:3). Oslo: Departementenes servicesenter.

Taasen, I., Havnes, A. og Lauvås, P. (2004) Mappevurdering av og for læring. Med eksempler fra helse- og sosialfag. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Våre kilder:
En stor takk til Læringssenteret på Sandefjord videregående skole, som igjen har tatt utgangspunkt i følgende kilder fra NTNU - Universitetsbiblioteket i Trondheim, Høgskolen i Østfold, Norges Idrettshøgskole og Høgskolen i Volda.

Bruk av kilder i oppgaver