Studiespesialisering (studieforberedende)

Gå direkte til

Ved Nøtterøy videregående skole kan du velge 4 varianter studieforberedende utdanningsprogram. Studiespesialiserende, Nøtterøy International Programme (NIP),  Innovasjonslinjen og Helse- og oppvekst studiespesialiserende variant. Disse programmene gir generell eller spesiell studiekompetanse og åpner for studier ved universitet og høyskoler.

Opplæringsløpet. Fag og timefordeling

Studiespesialisering er for deg som i utgangspunktet liker å arbeide med teoretiske fag.  Utdanningsprogrammet vil gi deg nødvendige kunnskaper og ferdighet for å studere ved høgskoler og universiteter i Norge og i utlandet. For å kunne studere ved en høyskole eller universitet trenger du studiekompetanse. Studiekompetanse er med andre ord inngangsbilletten til høyere utdannelse. Ved å fullføre og bestå alle fagene på studiespesialiserende oppnår du enten generell eller spesiell studiekompetanse. Har du spesielle drømmer og planer for fremtiden som krever spesiell studiekompetanse, må du sjekke hvilke fagkombinasjoner som kreves før du gjør dine valg av programområde og programfag i Vg2 og Vg3. 

I tillegg til rene fagkunnskaper vil du også tilegne deg kunnskaper som er sentrale på høyere studier som f.eks. planlegging, teamarbeid, skrive faglige tekster og utøve god kildekritikk.

 

 

Årstimer

Vg3

Fellesfag

 

Programfag

420

421

Vg2

Fellesfag

Fremmedspråk *

(FR/SP/TY)

Matematikk ***(2P/R1/S1)

Programfag

420

420

Vg1

Fellesfag

Fremmedspråk *

(FR/SP/TY)

Matematikk ** (1T/1P)

842

Sum

 

2523

VG1

I vg1 er de fleste fagene felles.


Fellesfag (842 timer)

140 Engelsk

113 Fremmedspråk nivå I /

113 Fremmedspråk nivå II

56 Geografi

56 Kroppsøving

140 Matematikk 1P (praktisk) /

140 Matematikk 1T (teoretisk)

140 Naturfag

113 Norsk

84 Samfunnsfag


Du velger ingen programfag, men må velge et fremmedspråk og et matematikkfag.

* Fremmedspråk

Nøtterøy vgs vil fra skoleåret 2018-2019 tilby følgende språk på vg1 nivå:

Fransk nivå 1 og 2
Spansk nivå 1 og 2
Tysk nivå 1 og 2

Igangsettelse av de enkelte språkene forutsetter tilstrekkelig søkning.

 

** Matematikk

Matematikk kan man tenke på som språket innen realfagene. Matematikk setter oss i stand til å utforske universet, systematisere erfaringer, og beskrive og forstå sammenhenger i naturen og i samfunnet. Å ha mennesker med god forståelse av matematikk er nødvendig i et høyteknologisk samfunn som vårt. 

Matematikkvalg

 vg1 kan du velge mellom et praktisk rettet (Matematikk 1P) eller et teoretisk rettet (Matematikk 1T) fag. Begge disse fagene er på fem timer i uka, men de har ulikt innhold og er ment å lede eleven inn mot ulike videre løp. 1T er noe mer omfattende, går i større grad i dybden og krever et noe høyere tempo enn 1P. I læreplanene er det definert hovedområder og kompetansemål i hvert fag. Kompetansemålene beskriver hva målet er at du skal kunne etter å ha gjennomført opplæringen. Mot slutten av vg1 vil du bli bedt om å velge matematikk for vg2. Du har da flere ulike valgmuligheter (figur 1), og hva som vil være riktig for deg avhenger blant annet av dine ønsker om studiemuligheter etter videregående skole.

Les mer om læreplanene i matematikk på utdanningsdirektoratets nettsider på udir.no. Det er viktig å være klar over at de ulike fagene kan gi ulike studiemuligheter videre. En oversikt over hvilke matematikkrav som stilles for opptak til ulike studier kan du få ved å henvende deg til det aktuelle studiestedet, se Forskrift om opptak til høyere utdanning, eller ved å kontakte rådgiver Hallgeir Kihle her på skolen. 

 

Matematikk 1P

Kompetansemål for 1P

Matematikk 1T

Kompetansemål for 1T

 

 VG2 og VG3

I vg2 og vg3 kan du velge mellom ulike programområder. Her på Nøtterøy vgs. kan du enten velge programområdet realfag eller programområdet språk, samfunnsfag og økonomi. Uansett hvilket av de 2 programområdene du velger, vil programmene være bygget opp med et fast antall timer fellesfag og valgfrie programfag.

 

VG 2 Fellesfag (420 timer)

112 Fremmedspråk nivå I /

112 Fremmedspråk nivå II

56 Historie

56 Kroppsøving

84 Matematikk 2P (praktisk)*

112 Norsk

 

Vg3 Fellesfag (421 timer)

113 Historie

56 Kroppsøving

168 Norsk

84 Religion og etikk

 

*** Matematikk i vg2 og vg3

Dersom du ønsker å avslutte matematikken etter vg2, og du vet at du ikke vil trenge mer matematikk senere, velger du Matematikk 2P. Dette er et tretimers fag som bygger på Matematikk 1P, men som også kan tas som en avslutning på Matematikk 1T. Dersom du ønsker å fortsette med matematikk som programfag på vg2 (og ev. vg3) så kan du velge mellom Matematikk for samfunnsfag (Matematikk S1) og Matematikk for realfag (Matematikk R1), hver av disse på fem timer i uka. I hovedsak er det slik at S-varianten er tilpasset deg som vil gå videre innen programområde samfunnsfag, mens R-varianten er den mest teoretiske og anbefales for eksempel for dem som ønsker å velge programområde realfag videre. Matematikk S2 og Matematikk R2 på vg3 bygger på og krever de respektive fagene fra vg2.

Fagbeskrivelser realfag

 Biologiekskursjon til Østre Bolærne

 

Kanskje vil du jobbe med hvordan man kan skaffe mat til en stadig voksende befolkning på jorden – eller du vil utvikle nye løsninger for kommunikasjon – eller kanskje blir du en av dem som forsker på miljøvennlige energikilder?

I dette programområdet kan du velge mellom fag som lar deg lære mer om hvordan vi og verden virker. Fordypning i realfag gjør deg i stand til å forstå og ta del i viktige diskusjoner som vil påvirke samfunnet vi lever i. Det gir deg også mulighet til å søke mange spennende studier på høyskoler og universiteter, både i Norge og i utlandet. Drømmer du for eksempel om å bli veterinær, arkitekt eller spillutvikler? Da er realfagene helt klart for deg

Biologi

 

Biologi handler om det levende. Vi vet foreløpig ikke om vi er alene i verdensrommet, men vi vet at vi deler planeten med et mangfold av mange andre arter – og at vi lever i et samspill med alle disse. Biologi handler om alt fra cellenes innerste hemmeligheter, evolusjon av livet på jorden, hvordan hjernen og hukommelsen fungerer, og til etiske problemstillinger rundt bruk av moderne bioteknologi. I arbeidet med faget vil du undre deg over biologiens mysterier og få stor respekt for hvor fantastisk naturen egentlig er!

 

Fysikk

Fysikk er et fag som vil gi deg begreper og kunnskap til å forstå moderne teknologi, naturen rundt deg og dagligdagse fenomener. Menneskene har alltid undret seg over naturen og vært opptatt av å forstå den, og gjennom eksperimenter, observasjoner og teoretisk arbeid er fysikerne kommet langt i å finne grunnleggende prinsipper og lover som beskriver og forutsier fenomener i naturen og i universet. Med fysikk på timeplanen kan du bli en av dem, eller du kan ta med fysikken inn i mange andre fagområder.

Kjemi

Alt i naturen består av stoffer - også alt som lever! Kjemikere utforsker, bestemmer og beskriver hvordan stoffer er oppbygd, og forklarer på den måten stoffenes egenskaper og reaksjoner. Kjemi handler mye om samspillet mellom eksperimenter og teori, og som kjemielev vil du gjennomføre mange eksperimenter og analyser. Kjemi gjør deg også i stand til å forstå sammenhengene mellom de ulike realfagene, for eksempel innen biokjemien - som handler om kjemien i det som lever.

Matematikk (R1 og R2)

 I læreplanen for matematikk for realfag står det om formålet med faget: Et viktig formål med programfaget er å skaffe den matematiske kompetansen som er nødvendig for å opprettholde og utvikle et høyteknologisk samfunn. Programfagets egenart skal bidra til forståelse av matematikkens betydning i vår kultur og til utvikling av argumenterende, analyserende og utforskende ferdigheter. Programfaget har derfor både et nytteperspektiv og et dannelsesperspektiv i sitt formål. Programfaget matematikk for realfag gir fordypning i matematikk for videre studier og arbeid innen naturvitenskap, medisin, teknologi, datafag, økonomi og utdanningssektoren. Gjennom trening av regneferdigheter, både med og uten digitale hjelpemidler, utvikles et grunnlag og en nødvendig kompetanse for videre arbeid med matematikk.

Informasjonsteknologi (IT)

Elevenes egne presentasjon av IT-faget

I løpet av en historisk sett ekstremt kort periode har det skjedd en verdensomspennende digital revolusjon. Informasjonsteknologi og spesielt Internett har i løpet av bare de siste få tiårene endret hvordan vi kommuniserer, leker, studerer, lærer og arbeider. Samfunnet vårt trenger mennesker som kan forstå, bruke og videreutvikle informasjonsteknologien, men samfunnet trenger også mennesker med en bevisst og kritisk holdning til hva teknologien gjør med mennesker og samfunn.

IT-fagene er kreative og praktiske fag, der du får innsikt i hvordan multimedia i form av tall, tekster, bilder, grafikk, film, lyd og animasjoner kan produseres, redigeres, lagres og deles. Du trenger ingen spesielle forkunnskaper for å velge IT. IT1 (2. klasse) fokuserer på betydningen av informasjonsteknologi i samfunnet, og hvordan nettsider og multimedier fungerer. IT2 (3. klasse) fokuserer på programmering og hvordan man kan utvikle programmer og spill med multimedia. Fagene er sterkt beslektede, men du trenger ikke å ta IT1 for å ta IT2.

IT1 og IT2 er realfag, men de har også sterke koblinger til mediefag, samfunnsfag, økonomi, språkfag og formgivingsfag. Programfagene kan derfor gi et godt grunnlag for studier innen ulike fagområder og for videreutvikling av kompetanse i yrkeslivet. 

 

 

Fagbeskrivelser språk, samfunnsfag og økonomi

MikroBit

Fagene du kan velge i dette programområdet, gir fra hvert sitt ståsted, innsikt i viktige områder innenfor et stadig mer komplisert samfunn. Spørsmål om hvordan et samfunn fungerer, og fungerte i et historisk perspektiv, norsk og internasjonal politikk, økonomi og markedsføring er eksempler på temaer man jobber med i dette programområdet. Du får dessuten et godt grunnlag for en rekke interessante studier på universiteter og høyskoler.

Engelsk


Norge er et lite språkområde og arbeidsspråket ved høyere utdanning i Norge eller andre land og i arbeidslivet er ofte engelsk. Vokabularet og strukturer i språket man lærer etter 1. året på videregående er ikke omfattende nok til å klare seg bra på disse arenaene. Undersøkelser og tilbakemeldinger fra næringslivet tyder på at norske elever trenger mer engelsk enn de får etter det 11. året på skolen. Ved Nøtterøy vgs. tilbyr vi Internasjonal engelsk på Vg2 og Samfunnsfaglig engelsk eller Engelsk-språklig litteratur og kultur på Vg3. Læreplanene har tre hovedområder: Språk og språklæring, kommunikasjon og kultur og samfunn.

INTERNASJONAL ENGELSK, VG2

Med vekt på tiden etter 1950 og fram til i dag analyserer og drøfter vi et utvalg litteratur og sakprosa. Mange av disse tekstene er autentiske og vi henter dem fra internett, aviser etc. I tillegg til mange mindre tekster skal elevene lese og analysere minst ett lengre verk og en film skal de jobbe med i dybden. Elevene skal også presentere et emne de fordyper seg i innen læreplanen ved hjelp av digitale hjelpemidler.Når vi kommuniserer rundt tekstene både skriftlig og muntlig kommer kildekritikk som en naturlig del av dette. Det er spennende å se hvordan kulturforskjeller og ulike verdisystem kan påvirke kommunikasjon. På den måten utvides ordforrådet, både det generelle og det fagspesifikke.Språklæringen legger vekt på hvordan tekstene er bygget opp. Vi er innom forskjellige sjangrer og varianter av engelsk, også andre enn de som brukes i det angloamerikanske kjerneområde.

Vurdering: Elevene får én muntlig og én skriftlig standpunktkarakter og kan trekkes ut til skriftlig og/eller muntlig eksamen.

SAMFUNNSFAGLIG ENGELSK, VG3

Målet for samfunnsfaglig engelsk er å utvikle ferdighet i og kunnskap om engelsk språk og den engelskspråklige verden, særlig Storbritannia og USA, på et høyere nivå enn Vg2 Internasjonal engelsk.Hovedområdet språk og språklæring skal utvikle kunnskap om det engelske språket og valg av strategier i arbeidet med egen språklæring. Det skal gi opplæring i grunnleggende trekk ved engelsk språkbruk og bruk av språklige virkemidler i ulike typer tekster samt utvikle evne til å se sammenhengen mellom språk, kultur og samfunn i ulike typer teksterHovedområdet kommunikasjon skal utvikle muntlige og skriftlige språkferdigheter og bygge opp et rikt, presist og nyansert ordforråd for å kunne kommunisere om samfunnsfaglige tekster. Området omfatter forskjellige typer sjangere, også sammensatte tekster.Hovedområdet kultur og samfunn dreier seg om emner i tilknytning til den engelskspråklige verden, med hovedvekt på Storbritannia og USA, illustrert ved tekster i saksprosa, litteratur og andre kulturytringer. Dette området omfatter også utviklingslinjer i britiske og amerikanske samfunn samt regionale og internasjonale konflikter i den engelskspråklige verden.

Vurdering: Elevene får en muntlig og en skriftlig standpunktkarakter. De kan trekkes ut til skriftlig og/eller muntlig eksamen. 

ENGELSKSPRÅKLIG LITTERATUR OG KULTUR, VG3

Målet for engelskspråklig litteratur og kultur er å utvikle ferdigheter i og kunnskap om engelsk språk og litteratur og kultur i den engelskspråklige verden på et høyere nivå enn i VG2 Internasjonal engelskHovedområdet språk og språklæring går ut på utvikle kunnskap om det engelske språket og evne til å velge forskjellige strategier i arbeidet med egen språklæring. Det betyr å utvikle kunnskap om grunnleggende trekk ved engelsk språkbruk og se sammenhengen mellom språk, kultur og samfunn samt bruk av språklige virkemidler i litterære tekster.Hovedområdet kommunikasjon går ut på å videreutvikle skriftlige og muntlige språkferdigheter og bygge opp et rikt og nyansert ordforråd for å kunne kommunisere om emner i tilknytning til litteratur, kultur og samfunn.Hovedområdet kultur, samfunn og litteratur handler om sentrale emner i litteratur, og kultur i den engelskspråklige verden og omfatter litterære tekster samt kunstneriske uttrykksmidler som bildende kunst, teater, musikk og arkitektur fra forskjellige tidsepoker og deler av verden. Sentralt her er sammenhengen tekst, kultur og samfunn. Dette området omfatter også utviklingen av engelsk som verdensspråk, angloamerikansk kultur, og aktuelle spørsmål i det internasjonale kultur- og nyhetsbildet

Vurdering: Elevene får en muntlig og en skriftlig standpunktkarakter. De kan trekkes ut til skriftlig og/eller muntlig eksamen.

Entreprenørskap

MyHelp-vinnere
Er du nysgjerrig på hvordan det er å starte egen bedrift? Har du kanskje en liten gründer i magen? Å etablere ungdomsbedrift bygger på prinsippet om å lære ved å drive praktisk arbeid. I løpet av et skoleår skal elevene bruke ulike fagkunnskaper på en praktisk måte.  Elevene skal etablere en bedrift, de skal styre og de skal avvikle bedriften.  Markedsføring og økonomiske beregninger knyttet til etablering og drift står sentralt, og ikke minst er det viktig å kunne samarbeide med medelever. Med på laget har UB - bedriftene lærere og mentorer fra lokalt næringsliv, som fungerer som veiledere. Ungdomsbedriftene deltar i konkurranser både nasjonalt og internasjonalt.

Historie og filosofi

Har du noen gang tenkt over hva som er meningen med livet - eller fundert over hva tid egentlig er? Historie og filosofi er programfaget for deg som er nysgjerrig på de store spørsmålene i livet og som ikke er redd for å ta tak i dem. Vi utforsker spørsmål og problemstillinger gjennom filosofer som Platon, Aristoteles, Descartes, Kant og Sartre, og vi undersøker hvordan tiden og historien former deres tanker. Historie og filosofi 1 og 2 tar oss med på en reise gjennom hele verdenshistorien; en reise hvor målet er å forstå hvordan tanker og hendelser påvirker hverandre gjensidig. I løpet av denne reisen er vi innom kunnskaper fra mange fagområder, og vi møter forskjellige kulturer og tenkemåter. Historie og filosofi er et fag med mange spørsmål og få fasitsvar.

Markedsføring og ledelse

I et samfunn preget av sterk konkurranse og et bredt tilbud av varer og tjenester har forbrukerne mange valgmuligheter. Kompetanse om hvordan markedet fungerer nasjonalt og internasjonalt, og hvordan psykologiske, sosiale og kulturelle faktorer påvirker forbrukernes atferd, er derfor viktig. Det også av betydning å kunne vurdere markedsføring i et etisk perspektiv. Faget markedsføring og ledelse har til hensikt å gi økt forståelse for hvordan marked, organisasjon og ledelse spiller sammen. 

Med utgangspunkt i virkelighetsnære, praktiske problemstillinger skal opplæringen legge til rette for å utvikle evnen til kritisk tenkning, og oppmuntre eleven til å være kreativ, reflektert, løsnings- og samarbeidsorientert. Elevene arbeider med case i lokale bedrifter, er på bedriftsbesøk og får gjesteforelesere.

Politikk, individ og samfunn

Politikk, individ og samfunn er en felles overskrift for 3 forskjellige fag: 

Sosiologi og sosialantropologi. 
Det anbefales å ta dette kurset i VG2 som en forberedelse til Sosialkunnskap eller Politikk og menneskerettigheter i VG3.Faget preges av problemstillinger som direkte har noe med vår hverdag å gjøre, og diskusjon og drøfting er sentralt. Målet med faget er å få en økt forståelse for hvorfor vi handler som vi gjør, for samspillet mellom individet og det sosiale miljøet rundt individet, og hvordan sentrale samfunnsoppgaver blir løst i ulike samfunn. Søkelyset blir blant annet satt på sosiale systemer som familie, skole og bedrifter. Videre drøftes det hvordan goder og byrder er fordelt i vårt samfunn og hvordan verdier og ideologier begrunner fordelingen. 

Sosialkunnskap handler om samspillet mellom individ og samfunn, hvordan velferdsstaten fungerer, velferdsforskjeller og innvandring, de ulike livsfasene; barn, ungdom, voksne og eldre, samt sosiale problemer som omsorgssvikt, rus og kriminalitet. Menneskerettigheter, hovedsakelig i Norge, er også et tema.

Politikk og menneskerettigheter tar for seg hvordan norsk- og internasjonal politisk virkelighet er, og drøfter likheter og forskjeller mellom et nasjonalt system, som det norske, og det internasjonale
systemet. Det gjør at vi grundig tar for oss hvordan det norske politiske systemet har vokst fram og fungerer i dag, før vi fokuserer på konflikter og samarbeid internasjonalt. Faget drøfter også menneskerettighetene som et sentralt tema i nasjonal og internasjonal politikk, og forholdet mellom utviklingen av menneskerettighetene, våre politiske ordninger og den demokratiske utvikling.

Psykologi

Psykologi gir en innføring i sentrale psykologiske emner, en orientering om viktige psykologiske forsknings- og anvendelsesområder, og trekk ved den moderne psykologiske historie. Psykisk helse er i fokus både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og faget har som mål å gi basiskunnskaper om hva som hemmer og fremmer psykisk helse.Opplæringen skal bidra til å stimulere den enkelte til å tenke, forstå og reflektere over samspill mellom individ og samfunn i et livslangt perspektiv, og gi den enkelte økt forståelse, respekt og toleranse uavhengig av kultur og bakgrunn. Psykologifaget skal bidra til å utvikle evne til samarbeid, kreativitet og analytisk refleksjon. Programfaget skal utvikle kompetanse som kan danne grunnlag i samfunns- og yrkesliv og for videre studier. Psykologi består av to programfag: Psykologi 1 og Psykologi 2 som kan velges uavhengig av hverandre

Rettslære


På alle livets områder og i alle yrker er det lover og regler som man bør kjenne til og som man må forholde seg til. Formålet med faget rettslære er å gi forståelse for at vårt samfunn er regulert av lover og regler. Faget skal utvikle evnen til å tolke og anvende lovene både privat og i yrkeslivet. Faget skal lære oss til å skille mellom rett og rettferdighet og lære oss å tenke over hvorvidt lovene er juridisk og etisk gode. Rettslære som skolefag skal også vekke interessen for jussen og gjøre deg bedre egnet til videre studier i faget.

I rettslære er det viktig å kunne uttrykke seg godt både skriftlig og muntlig og lære seg til å se en sak fra flere sider. Bruk av juridisk metode i oppgaveløsning er sentralt i faget og vil sette deg i stand til å vurdere og løse juridiske problemer.

 

Rettslære består av flere hovedområder:

 

Rettslære 1:

  • Metodelære
  • Familierett
  • Arverett
  • Arbeidsrett og likestilling
  • Erstatningrett
  • Kjøps- og forbrukerrett
  • Personvern
  • Menneskerettigheter

Rettslære 2 :

  • Metodelære
  • Strafferett
  • Rettergangsordningen
  • Avtalerett
  • Kjøps- og forbrukerrett
  • Forvaltningsrett
Samfunnsøkonomi

Nysgjerrig på hvordan økonomien i et samfunn fungerer?

Hvorfor kan vi ikke fordele oljefondet på Norges innbyggere slik at vi alle kan få en million hver?
Er det riktig av myndighetene å bevilge penger til gratis skolebøker når de eldre ikke får nødvendige sykehjemsplasser?
Vil de høye lønningene i Norge gjøre at flere bedrifter flytter utenlands?
Hvorfor har ikke Norge euro?
Hvorfor kan du som flypassasjer kjøpe miljøkvote?
Hvorfor vil vår nye regjering satse på utdanning?
Lønner det seg for store bedrifter som samarbeider om pris å tyste på hverandre?
Hvem bestemmer over Norges Bank?
Hvem tjener på at boligprisutviklingen nå ser ut til å flate ut, og hvorfor gjør den det?
Hvordan kan man forsvare en ostetoll på 277%?
Hva kan myndighetene gjøre for at flest mulig skal få seg en jobb?
Er det mulig å redusere arbeidsledigheten til 0, slik at ingen er arbeidsledig?

Mange viktige spørsmål…

Faget gir deg en grunnleggende forståelse for økonomiske sammenhenger både nasjonalt og internasjonalt. Dagsaktuelle nyheter analyseres i lys av samfunnsøkonomisk teori. Dette er et nyttig fag uansett hvilken utdannelse du velger videre i livet.

Matematikk (S1 og S2)

I læreplanen for matematikk for samfunnsfag står det om formålet med faget: Programfaget gir fordypning i matematikk for videre studier og arbeid innen en rekke sentrale samfunnsområder. Gjennom trening av regneferdigheter, både med og uten digitale hjelpemidler, utvikles et grunnlag og en nødvendig kompetanse for videre arbeid med matematikk. Arbeid med programfaget gir øvelse i modellering. Det skal gi elevene anledning til å uttrykke praktiske problemer og fenomener fra virkeligheten i et matematisk formelspråk og deretter behandle dem ved hjelp av matematiske metoder. Disse ferdighetene skal gi elevene en nøkkel til å forstå og analysere viktige samfunnsproblemer. Matematikken blir på den måten et hjelpemiddel både innenfor økonomi og på samfunnsområder som helse, miljø og globalisering. Programfaget har derfor både et nytteperspektiv og et dannelsesperspektiv i sitt formål.


Idrettsfag

I tillegg til programområdene "REALFAG" og "SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI", kan du ved NVS velge programfaget friluftsliv fra utdanningsprogrammet "IDRETTSFAG". Dette faget velger du da som erstatning for et fag fra programområde realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi.

 Friluftsliv

 Snøhuletur til Lifjell står på programmet hver vinter

Er du glad i turer, frisk luft og spennende utfordringer kan du ved NVS velge faget «friluftsliv 1». Friluftsliv er et programfag tilsvarende 5 timer per uke hvor ca. 40 % av tiden består av teori og turplanlegging og ca. 60 % er ulike turer.

Teoridelen i friluftsliv tar for seg turplanlegging, friluftslivshistorie- og tradisjon, naturkunnskap, utstyr og bekledning, orientering, førstehjelp, mat på tur, sikker ferdsel, friluftsliv og lovverk m.m. I løpet av året vil det være to teoriprøver, noen skriftlige innleveringer og en muntlig gruppefremføring. Teoritimene holdes i hovedsak ute i den flotte tømmergamma ved skolen!

Turene er fagets absolutte høydepunkt og legges i bolker på 1-3 døgn. I turdelen får du praktisk innføring i klassisk norsk friluftsliv. 4 hovedturer er obligatoriske og du må regne med 8 til 12 døgn på tur i løpet av skoleåret. Som friluftslivelev trenger du en god ryggsekk, varm sovepose, skiutstyr, turklær og annet vanlig utstyr til friluftsliv.

Følgende turer er obligatoriske:

  • Fottur i høyfjell med overnatting i gamme eller telt.  To døgn tidlig på høsten.
  • Kanotur i skogsterreng med overnatting i lavvo. To døgn på høsten, inkludert solonatt i gapahuk. Kameratberging i kano i forkant av turen.
  • Kysttur i Nøtterøys skjærgård med overnatting i lavvo. To døgn sent på høsten.
  • Vintertur på ski i høyfjell med overnatting i snøhule eller iglo. To til tre døgn i mars.
  • Isbading i januar.

 

Andre mulige turer og aktiviteter:

  • Jakt- og fisketur i høyfjell med overnatting i tømmerhytte. Småviltjakt for elever med jegerprøven. To døgn i oktober.
  • Sjøfugljakt for elever med jegerprøven. Oktober- november.
  • Vinternatt på skauen med overnatting i gapahuk eller under ei gran. Ett døgn i januar eller februar.

Vurdering:

Det settes standpunktkarakter basert på skriftlige innleveringer og prøver, innsats og egenrefleksjon, samt praktiske og teoretiske ferdigheter. Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen i faget.

Andre studieforberedende utdanningsprogram ved skolen