Int. Baccalaureate (IB) Vg1-Vg3

Gå direkte til

IB gir deg et solid språklig og faglig grunnlag for senere studier i Norge og utlandet.
Foto: G. Nese

Det internasjonale mennesket

IB-elever i hele verden får et felles grunnlag for menneskelig toleranse og internasjonal forståelse

  • Sandefjord videregående skole er en av 4.600 skoler fra hele verden som er tilsluttet “International Baccalaureate Organization"
  • Sandefjord videregående skole har vært med siden 1992
  • Undervisningsspråket er på engelsk
  • Diploma-programmet er toårig, og går over de to siste årene av videregående
  • Du må ha 1.året (Vg1), studieforberedende eller tilsvarende fra utlandet
  • Vi tilbyr også en førsteklasse (Pre-IB) der deler av undervisningen er på engelsk

Pre-IB at SVGS

For you, wanting to follow the international Baccalaureate Diploma Programme (IB) , the international alternative. Brochure

Valg av fag

Du velger fag fra hver av de seks faggruppene, tre på higher level og tre på standard level

  Subject groups Subjects
1 Language A (First language) Norwegian, English
2

Language B (Second modern  language)

Norwegian, English, French, German, Spanish
3 Individuals and societies Economics, History, Environmental systems and societies
4 Experimental sciences Biology, Chemistry, Physics
5 Mathematics Mathematics, Mathematical Studies
6 Electives A second subject from groups 1, 2, 3 or 4

Obligatoriske fag

  • Theory of knowledge (TOK).  Lese faget TOK, som undersøker sammenhenger mellom fagene og oppmuntrer til kritisk tenkning.
  • The Extended essay . Et essay på 4000 ord fra et selvvalgt, obligatorisk fordypningsarbeid innenfor et av fagene.
  • Creativity, Action and Service activities (CAS).  Et utenomfaglig program hvor du er med i en sosial og utadrettet aktivitet.

Mer informasjon om IB

Retningslinjer for IB-elever

IB Diploma Programme

Accademic honesty policy

Assessment policy

Language policy

School application policy

Søknadskjema til IB-linjen ved Sandefjord videregående skole

Her kan du lese en informativ artikkel om IB fra Østlandsposten 2017

Artikkel om bølger

Fysikklektor Per Ramberg ved Sandefjord vgs skriver om hvordan bølger influerer oss. Hver dag!

Når vi står ved havet, er det sjeldent vannet ligger helt flatt og er stille. Nesten alltid er det bølger som gjør at vannet rører på seg. Det ser ut som om vannet bebeger seg i den retningen som bølgetoppene beveger seg. Men slik er det ikke. Vannmolekylene svinger bare opp og ned. Det er energien eller bevegelsestilstanden som flytter seg!

Vannbølger er kanskje det vanligste bølgefenomenet vi kan observere. Men det er mange flere bølgefenomener i naturen og noen av disse skal jeg forsøke å gjøre rede for i denne kronikken. Vannbølger, lydbølger og jordskjelvbølger må ha et medium å bre seg i. Hvis du kaster en stein ut i et stille tjern, vil det oppstå en bølgebevegelse i form av sirkulærer bølger hvor bevegelsestilstanden brer seg utover med en bestemt fart. Når steinen treffer vannet, settes vannmolekylene der steinen treffer, i en svingebevegelse opp og ned. Da vil "nabo"- molekylene dras med i den samme opp- og nedbevegelsen. Disse nye molekylene drar igjen sine nærmeste molekyler med i samme svingebevegelse og slik fortsetter det og gjør at bevegelsestilstanden brer seg. For å beskrive vannbølger teoretisk bruker vi begrepene bølgelengde (avstanden mellom to bølgetopper), svingetid for vannmolekylene (hvor lang tid de bruker for å bevege seg fra bunn-nivå opp til topp-nivå og ned til bunn-nivå igjen), frekvens (antall svingninger pr. tid) og bølgefarten. Den enkle sammenhengen mellom disse størrelsene er: bølgefart er lik bølgelengde multiplisert med frekvens. Denne formelen gjelder alle bølgefenomener.

De fleste av oss er heldige å kan høre lyder. Vi kommuniserer med å snakke sammen. Lydbølger gjør dette mulig. Slike bølger må også ha et medium og bevege seg i. Luft er det vanlige mediet. Når vi snakker, setter vi luftmolekylene i bevegelse som drar med seg "nabo" – luftmolekyler i samme bevegelse. Dette forplanter seg ut i lufta og når det treffer ørene settes en membran der inne i bevegelse og så sendes dette opp i hjernen som gjør at vi hører lyd. Hvis man er i et lufttomt rom (hvilket ville umuliggjort nødvendig oksygeninntak), så ville ingen lyd høres uansett hvor høyt vi skrek. Lydbølgene i luft brer seg hurtig. Farten er omtrent 340m/s. Lydbølger i vann brer seg adskillig fortere, omtrent 1500m/s. Det har sammenheng med at vann er et mye tettere medium enn luft. Til sammenlikning vil vannbølger bre seg med noen meter i sekundet.

Jordskjelvbølger er en tredje type bølge som brer seg i et medium, nemlig i jordskorpa. Når vi hører om jordskjelv, opplyses det gjerne at skjelvet er så og så kraftig (Richters skala) og at episenteret er der og der. Mange målestasjoner rundt på jordkloden registrerer skjelvet fordi svingene fra episenteret brer seg i alle retninger. Farta til slike bølger kan være noen kilometer i sekundet (avhengig av hvor dypt ned i jordskorpa de brer seg). Men de brer seg altså meget raskt. Informasjonen fra de ulike målestasjonene gjør det enkelt og beregne styrke og episenter.

Siste del av 1800-tallet oppdaget fysikerne en annen type bølger. Det er elektro-magnetiske bølger. Denne bølgetypen trenger ikke noe medium å bre seg i. Den brer seg i luft-tomt rom og nesten uhindret i luft. En annen egenskap med disse bølgene er farta. Den er enorm, hele 300 000km/s hvis den beveger seg i luft-tomt rom og bare ørlite saktere i luft.  For å forstå denne farta litt bedre tilsvarer det syv og halv gang rundt jorda på ett sekund! Som navnet indikerer er dette et bølgefenomen som er sammensatt av elektrisitet og magnetisme.

Fysikerne snakker om elektriske og magnetiske felt. I en slik bølge vil det elektriske feltet forårsake det magnetiske feltet og vice versa. I alle legemer der elektriske partikler beveger seg, vil det sendes ut elektro-magnetiske bølger. I mer enn hundre år har vi mennesker gjort oss nytte av slik bølger, særlig innenfor kommunikasjon. Mobilbruken tiltar verden over og dermed øker antallet elektro-magnetiske bølger.

Lys, som gjør at de fleste av oss kan se, er også elektromagnetiske bølger. Det betyr at øynene våre gjennom en dag kontinuerlig mottar elektro-magnetiske bølger. Frekvensen og bølgelengden til disse lysbølgene er bare innenfor et smalt område. Det er egentlig veldig bra, ellers hadde hjernen vår hatt problem med å sortere all informasjonen.

Når en person snakker inn i en mikrofon, er det først lydbølger som brer seg i lufta til en membran inne i mikrofonen. Så er det elektriske signaler som sendes videre til en antenne og der "kastes" signalene ut i lufta som elektro-magnetiske bølger. En mottakerantenne gjør signalene om til elektriske impulser og til sist blir disse omgjort til lydbølger som de fleste menneskelige ører kan oppfatte.

Naturens bølgefenomener er altså noen vi influeres av hver dag på flere måter.

Kontakt

Er det noe du lurer på? Ta kontakt med

Avdelingsleder Siân Stickler. Telefon: 33 48 86 92 E-post: sians(at)vfk.no

 

International Baccalaureates logo